Var for livet

Det hender jeg glemmer at jeg har det bedre når jeg skriver. Jeg glemmer det ganske ofte, faktisk. Dessverre. Og nå, akkurat nå, må jeg sette ord på innsiden min, for når det slippes ut og fri, blir det bedre.

Ei venninne sa i en tale at jeg er nær livet. Det var en fin ting å si. Nær livet. Jeg er det. I enda større grad er jeg kanskje var for livet, på godt og vondt. Vondt fordi jeg ikke klarer å skjerme meg, fordi jeg mister energi når det blir for mye. Godt fordi det er godt å være følsom for livet og menneskene i det. Jeg vil være nær og var og følsom.

Men dette året har brakt med seg tap. Tre nære familiemedlemmer har vi fulgt til graven. Eldre og syke, ja. Men det hjelper ikke. For de er borte for oss.

Og med det, akkurat her og nå, kjenner jeg en mild angst. For å ikke få pause fra sykdom og dødsfall. Angst for å miste flere før jeg får kommet meg helt igjen. Og en redsel for at jeg ikke skal få fylle 40 år neste sommer. Det er ingen grunn til å være redd for det, men følelser følger ikke alltid logikk.

Jeg er engstelig. Ikke for å fylle 40. Men for å ikke gjøre det. Herregud, som jeg liker å være i livet! Og så glad i de jeg har i livet mitt.

♥Cecilie – hvisker en bønn ut i universet og ønsker seg et rolig år og å få danse på bordene til langt inn i alderdommen.

blomster

Dette innlegget ble publisert i Småplukk. Bokmerk permalenken.

2 svar til Var for livet

  1. Lisbeth sier:

    Nok en gang fine ord og tanker fra deg❤ !

    Tenkte på dette diktet da jeg leste det du skrev. Mulig du har sett det før, men det er så nydelig synes jeg🙂.
    "FRAMTID
    Champagne, sa hun, rosa champagne
    i min begravelse!
    Lys i stakene, kransekake
    og to fioliner. Hektiske roser bare ved tanken
    på alle gjestene.
    Men først bestilte hun røde sko
    til nittiårs-dagen."li
    (Dikt av Åse-Marie Nesse)

    • cecilietb sier:

      Jeg kjente ikke det diktet! Takk, det var virkelig midt i blinken. Sånn skal det bli- røde sko til min 90-års dag:) Jeg har forresten spart på en flaske rosa champagne jeg fikk da jeg ga ut boka. Den skulle jeg åpne neste gang jeg signerer bokkontrakt. Men her og dagen fylte venninna mi 40. NÅ, tenkte jeg – nå skal den sprettes. Jeg kan jo faktisk bare kjøpe en ny champis når den dag kommer:) Takk, Lisbeth. Du er gull for meg❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s