Musklenes (gjen)oppstandelse

Jeg er ikke helt sikker på om jeg har skrytt nok av at jeg trener igjen. Jeg har jo lagt ut selfies av dårlig kvalitet ikledd treningstøy – og fra garderoben på gymmet, men så vidt jeg kan se, beviser de ingenting.

Men altså, jeg trener. Sakte, rolig, forsiktig. Prøver meg fram, passer på ryggen. Surrer rundt, glemmer hva jeg hadde planlagt å gjøre, og blir overlykkelig hvis jeg havner foran et speil og ser at brystvortene faktisk er på linje og at jeg har sminket meg litt.

Si at noen kjenner seg igjen?

Hittil har jeg trent tre dager i uka. Min kjære jobber turnus, så de dagene han er hjemme på dagtid, stikker jeg bort. Jeg er ikke helt klar for å la lillemann på tre måneder være på barnepassen enda. Ikke et vondt ord om barnepassen, men jeg er fortsatt litt der at jeg vil at han skal ha mye stimuli og kontakt når han er våken.

Dermed hiver jeg meg rundt når jeg har ammet og lekt. Forter meg å skifte, glemmer å sjekke hvordan klærne sitter, slenger litt foundation i ansiktet, kysser mannen og drar. Da har jeg en god time på meg til å trene. Før jeg setter i gang bestemmer jeg hva jeg skal trene, og når jeg starter har jeg allerede glemt det.

Men jeg prøver iallfall å fokusere på det som virkelig trengs når man bærer rundt på baby. Kjernemuskulatur, rygg, skuldre. Biceps fordi det er gøy. Litt jogg og løp fordi det er gøy (men korsryggen protesterer litt, så foreløpig er det bare en gang i uka). Når jeg leker med mølla avslutter jeg med en tabataintervall fordi det er gøy, men hastighet 13 holder i lange baner foreløpig. Jeg føler egentlig at jeg begynner under scratch på mølla, men liker det likevel. (Legg merke til utstrakt bruk av ordet gøy!)

Derimot føler jeg at musklene kommer raskt tilbake – og de har jo vært i kunstig koma i ett helt år! Jeg har begynt lett der også, men for det første kan jeg skimte arbeidende muskler under polstringen, og for det andre ser det ut til at jeg ikke er noe særlig svakere. For eksempel trente jeg nedtrekk i dag, og testet 40 kilo. Det var uproblematisk å trene med 40, og selv da jeg trente endel styrke tror jeg at jeg pleide å trene med 50 kilo.

Det som er vanskelig fortsatt, er å mobilisere flere muskelgrupper samtidig. Å henge i ribbeveggen og løfte opp bena, for eksempel, er vanskelig, selv om magen begynner å bli sterk igjen. Nei dere, det er deilig å bruke musklene igjen! Det er deilig å kjenne at kroppen kan!

Dette innlegget ble publisert i Etter fødselen, Generell helse, Småplukk, Trening og merket med , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Musklenes (gjen)oppstandelse

  1. Jane sier:

    Det er bare så dejligt at fornemme din glæde igen, Cecilie! Og sejt gået at du får trænet tre gange om ugen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s