Sliten far spør – vi svarer!

«Sliten far» har lagt igjen kommentaren under, og vil gjerne ha svar fra oss damer. Kom igjen, snuppeliner!

Syns det er mye bra i det som er skrevet, men om jeg kan få lov å spør dere damer om noe.
Jeg jobber 50 timer i uka, henter våre to barn i bhg 4 dager i uka. Tar de hjem bader, lager middag til de og steller de for natta, synger natta sang og legger de. Så når begge ungene sover (eller ihvertfall 1) så rydder jeg og støvsuger da pleier kl å være rundt 8. Når fruen da er hjemme etter jobb alt fra 9-11 pga ho jobber i butikk så ho begynner gjerne 12-4 så kommer ho inn døra å gjerne begynner: har du ikke gjort noe idag? Når jeg da sier hva jeg har gjort i løpet av dagen så er ikke det godt nok så da får jeg sure miner og ho går å legger seg uten et ord. Jeg går da ut på kjøkkenet å rydder etter at ho har spist for så omsider få lagt meg selv. Å på toppen av alt dette så poster ho dette innlegget og klager over at ho er sliten. Syns det er helt greit at man skal ta hensyn til den andre parten men i mange tilfeller så gjelder desverre bare det en av partene. Spørsmålet er da: i tilegg til alt annet jeg gjør er det å forvente at jeg har nok energi til å alltid være den som skal si ja vær gang? Noe jeg stort sett gjør, men skjeldent en får ja selv.
Ille bare mødre som er slitne:(

Jeg er langt i fra en samlivsterapeut. Min egen mann er langt klokere når det gjelder slikt, kanskje vi kan få han til å svare også. Men jeg synes jo du høres ut som en fantastisk mann og pappa, hverdagshelt som det kalles her hjemme – som opplever at det er en urettferdig skjevhet i forholdet. Noen ganger tror jeg slike skjevheter handler om at begge er slitne og at begge vil bli sett. At det mange ganger ligger et ønske i bunn om å bli sett slik jeg har det her og nå – og så kommer man ikke utav eller forbi det og havner i en dårlig sirkel. Dere må kanskje røske litt opp i strukturene dere har havnet i?

Kanskje et kurs eller foredrag med disse energibuntene er noe? 

Jeg så at du fikk tips om å lese «Kjærlighetens fem språk». Kort oppsummert er de fem ORD-TID-TJENESTER-GAVER-FYSISK NÆRHET. Du kan lese mer her.  Når man ikke er bevisst på dette, men som par har ulikt kjærlighetsspråk, er det vanskeligere å forstå hva som er en kjærlighetshandling fra partneren sin.

Kvinner og menn: kom gjerne med deres kloke tips!

Dette innlegget ble publisert i Refleksjoner, Småplukk. Bokmerk permalenken.

13 svar til Sliten far spør – vi svarer!

  1. Denne mannen bør jo aller først se å få en mer normal arbeidsuke. Selv er jeg enslig mor – og ja; Jeg har hatt lange perioder da jeg har hatt 50-60 timers arbeidsuker. Jeg trodde det gikk fint. Visst kunne jeg bli sliten, men siden jeg visste at det bare var for en periode, trodde jeg at alt skulle bli bra når jeg med tid og stunder fikk trappet litt mer ned.

    Ta det fra en som vet: Å jobbe så mye er ikke sunt! At det går ut over familien er én ting. Det går også ut over deg selv. Man tror man kan klare det, men det er et spørsmål om tid før man går på en smell. Det hjelper ingen, verken familien, arbeidsplassen eller en selv om man blir satt ut av spill.

  2. Unn Lunde sier:

    Jeg tror ikke det er viktig om det er en sliten mamma eller en sliten pappa, men en sliten forelder. Dette er ikke noe som gagner familielivet på noe som helst måte. I dagens samfunn må vi gjerne jobbe lengre uker for å få unna alt på jobb, forventninger fra ledelse og ikke minst kolleger og eventuelle kunder. Jeg har to gutter som jeg er alene med omsorgen for, og har en meget krevende jobb. Jeg har ikke tenkt å gjøre noe med jobben min fordi den er også med på å gi meg energi, kreativitet og ikke minst mer lyst til å være i lag med min flotte familie. Jeg blir litt trist når jeg leser at konen ikke ser at som er gjort. Det er vel dessverre slik at alt det daglige husarbeidet med rydding, matlaging, klesvask og annen småvask ikke syns like godt for den som ikke har vært tilstede. Jeg har lagt bort en del slike ting, og tar en del skippertak for å ha overskudd til mine barn etter at jeg ble alene fordi den andre parten aldri så hva jeg hadde gjort, men glad og fornøyd når middagen sto på bordet eller han kunne hente rene klær i skapet.

    Kjære slitne foreldre, vi har tatt et valg med å skaffe oss noen flotte, vakre barn. Vi visste vel ikke helt hva det innebar med barn, hus, hjem og jobb. Det var ikke i nærheten det samme som å bo på gutte/jenterommet hjemme. Selv om man må delta i huslige sysler var i hvertfall ikke jeg klar for det panget som kom med eget hjem. Vi har ha forståelse for hverandre, sende en tanke og et klapp på skuldra. Vi skal jammen meg klare dette også.

    Kanskje må vi ut i samfunnet og si stopp. Alle kravene og forventningene som ligger rundt er det vi selv som har vært med på å opprettholde. Jeg vet at mange sikkert er uenig i dette, men så lenge vi ikke sier stopp og senker lista til oss selv og samfunnet rundt oss, så legger vi lista lengre og lengre opp.

    Til Sliten far. Jeg håper din kone en dag leser innlegget ditt og skjønner hvor heldig hun er som har det dyrebareste vi kan få, nemlig hjem og familie, og setter pris på det dere har.

    Hilsen en mamma som prøver å ikke være sliten

    • Jeg synes det var så godt sagt at det handler om sliten forelder. Og ja, slike huslige ting synes nok ikke så godt for den som har vært ute av huset – ei heller hvor mye tid det tar. Takk for kommentar!

  3. Wenche sier:

    Syns det høres ut som kona di er lite takknemlig, jeg. Men, det kan like gjerne være jobben hun er lei av. Kanskje hun er lei av å jobbe som hun gjør og så går det ut over deg og familielivet.

    Jeg hadde blitt ganske irritert dersom jeg hadde fått spørsmål om jeg har gjort noenting – uansett om jeg HAR gjort noe eller ikke. Jeg syns ikke det er sånn man skal oppføre seg overfor et annet voksent menneske. Og i hvert fall ikke på en sur måte. Hadde hun spurt på en nøytral eller blid måte så hadde det vært noe annet. Kanskje.

    Mange koner klager over at mannen forventer å få takk når de gjør noe i huset men at de ikke ser det dersom kona har gjort noe og hun får aldri noe takk. Men, her handler det ikke om det heller kan det virke som.

    Jeg syns det virker som du gjør mye i familien og for famlien og syns det er urettferdig av kona di og bli sur når hun kommer hjem fra jobben og kreve at du til og med skal rydde etter henne.

  4. Hege-mor sier:

    Min første tanke er at dere burde ta dere tid til å være litt aleine (få noen til å passe barna) slik at dere begge kan snakke om hvordan dere har det som familie og hvordan dere skal få ting til å fungere for aller parter – mor – far og barn. Kanskje må både du og fruen gjøre endringer? Senke kravene? I perioder har det vært slik hos oss at mannen har gjort langt mere enn men, og ikke nødvendigvis fått ros. Noen ganger har jeg hatt mer enn nok med meg selv og egen helse at jeg rett og slett har blitt «blind»…

    Dersom dere ikke finner ut av ting ganske raskt på egenhånd, vil jeg råde dere til å vurdere å søke profesjonell hjelpe…. Kan være nyttig at nøytrale øyner ser på saken!

    Ønsker deg og dere lykke til med samtalen!

  5. Lammelåret sier:

    Selv om det er skitvanskelig, så må vi akseptere at folk har ulik arbeidskapasitet. Dessuten vil husarbeid gjøre noen lettet og blid mens andre bare blir gretne og lei. Tror det er lurt å finne ut hva en «liker» å gjøre og snakke om hva tiden utenfor arbeidstid skal brukes til. Hva trengs å bli gjort av husarbeid/handling mm hver uke? Hvordan kan vi best fordele tiden mellom hverandre og hvor mye av den skal unger og husarbeidet få?

    Dersom en jobber sammen og ser på oppgavene som felles utfordringer, så tror jeg det blir lettere å ta tak i det begge to, istedenfor at det blir noe som ligger mellom partnerne og skaper gnistninger.

    Pappan som spør, kan jo også spørre seg selv om hvorfor han jobber såpass mye. Går det an å kutte ned på timeantallet? Kan hun jobbe mer?

    Dette blir fort et spørsmål om grunnleggende verdier. Hva med å sette opp et verdihieraki hver for seg og så se på det sammen? Kanskje plukke ut noen verdier paret kan styre etter? Altså parforholdets kjerneverdier?

    Når man har små barn, kan det være lurt å mentalt isolere denne perioden; justere forventningene og tenke at det strevsomme går over. Med justerte forventninger, blir hverdagen lettere å takle uten de største konfliktene.

    Ønsker lykke til!

    • Du slår alltid til med noe ekstra klokt❤ Synes det er så fint at du påpeker det med ulik arbeidskapasitet og hvordan husarbeid kan påvirke oss forskjellig.

    • Gurine sier:

      Hva mener du med «kan hun jobbe mer?»? Hun jobber vakter på 7-9 timer i butikk virker det som, er ikke det nok????

      Mitt forslag til mannen er å la være å rydde, støvsuge og ta oppvasken en dag. Og når kona kommer hjem så får hun se at det er slik det ser ut når han ikke gjør noe. Kanskje hun da setter mer på det han faktisk gjør.

      Eller så er jeg enig med det noen skrev over her, at de bør sette seg ned og bli enige om en arbeidsfordeling. Da får man mer innsikt i hva den andre faktisk gjør.

  6. Tilbaketråkk: God morgen♥ | Fristende lavkarbo

  7. Trine sier:

    Uff. Jeg har selv hatt foreldre som jobbet utrolig mye! I dag har vi ett ødelagt familieforhold. Vi snakket dårlig med hverandre og gjør det til dels fremdeles. Ingen bør jobbe så mye og være borte fra barna så mye. Det gir ris til egen bak om noen år. I verste fall blir barna narkomane. Det er absolutt ikke verdt det! Penger er ikke alt! Se å få gjort noe med fordelingen av arbeidsoppgavene i hjemmet!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s