Et buksehelvete

Jeg tenkte, da jeg ble gravid og faktisk skulle ha barnet, at jeg kom til å rase ned i vekt denne gangen. Det virket så rettferdig, nemlig. At denne gangen kom jeg til å oppleve det man stadig hører – at kiloene bare renner av eller at babyen spiser opp mor. Babyen suger alt ut av meg, sier de syltynne rett etter fødsel-damene, mens vi chubby rett etter fødsel-damene tenker fuck you. 

Har jeg forresten nevnt at my bazookas har doblet størrelsen, produserer nok melk til å fore en landsby og at lillebror legger på seg langt over gjennomsnittet? Jeg skulle ha rast ned i vekt av amming.

Nå, 8 uker etter fødselen, begynner jeg å forstå at rettferdighet ikke har noe med det å gjøre. Nok en gang raser jeg ikke ned i vekt, derimot gjør kroppen alt den kan for å tviholde på fettet og ikke gi slipp. Jeg tror hormonene skriker til hverandre inni her Ikke gi slipp, nå har vi henne! 

Jada, jada, jeg har akkurat født og det er nummer tre og jeg er eldgammel, men likevel. Jeg har et privat buksehelvete om dagen. Jeg vil nemlig ikke kjøpe nye bukser nå. Jeg vil kjøpe nye, freshe bukser når kroppen er fit. Men av pre- påtjukkabukser (dvs bukser brukt før svangerskapet), er det bare et par som passer nå.

Eller «passer».

Det er så inni hampen (pent ord for helvete) irriterende å så vidt få knappet igjen buksa. Ikke kommer den så langt opp på livet som før, den stopper heller langt ned på hoftene – rett over rumpesprekken. Og der velter det rumpefett ut! HVA gir du meg? Altså, muffinstopp er én ting. Men ekstra rumpefett på den delen av hofta som ikke fikk plass nedenfor bukselinningen, det er noe helt annet. Det er faktisk svært ubehagelig å gå tur og kjenne at man har fått håndtak på baksiden! Og hva skal man kalle dette ekstra settet med love-handles? Love me more handles?

muffintop

For ikke å nevne lårene. Jeg har alltid hatt lår som treffer hverandre øverst. Sånn er jeg, i likhet med mange andre, skapt. For at lårene ikke skal treffe hverande, må jeg ned i BMI undervektig, og det er uinteressant. Så jeg lever med at lårene treffer hverandre. Men nå treffer de hverandre akkurat litt mer enn før. Når jeg går bredbent rundt i morgenkåpa, er det fordi jeg ikke har boksershortser med ben.

Og når jeg først er inne på dette temaet. Ikke kan jeg gå med lange skritt ettersom buksene er trange. Dermed blir det litt så som så med tempoet når jeg tusler rundt med korte skritt – fettforbrenningen kommer neppe i gang. Å gå opp trapper suger. Jeg må liksom vippe bena litt ut til siden og slenge de opp på neste trappetrinn for å hindre at buksa revner.

Poenget med det hele er at jeg ikke vil kjøpe bukser i en størrelse jeg ikke vil være. Dermed går jeg rundt i litt for trange bukser med litt for mye fett som velter ut over kanten.

Det komiske er at jeg nettopp så at all gnissingen lårene i mellom har medført slitt bukse som holder på å spjære. Hva gir du meg?

♥Cecilie – innser at hun må krype til korset med halen mellom bena og hull i buksa og kjøpe ny bukse.

Bildet er funnet via google.

Dette innlegget ble publisert i Generell helse, Refleksjoner, Småplukk. Bokmerk permalenken.

46 svar til Et buksehelvete

  1. Liv Judit sier:

    Hehe du skriver så godt! Og jeg er sikker på at det er mange her ute som forstår frustrasjonen din men jeg tror det er bedre å kjøpe seg en bukse og to i som en føler seg vel i, ja til og med en bukse en føler seg fin i. Så kan du helle ha som mål at dem skal bli forstore! Lykke til og kos deg med å være mamma til tre!

  2. Kajaklaebo sier:

    Hahaha! Kjenner meg sååå godt igjen i alt du skriver. Vil heller ikke kjøpe nye bukser nå. Lillemann blir 12 uker på lørdag. Han har lagt på seg 200-300g i uka, men kiloene mine går saaaaakte ned. Jeg kjøpte meg en ny bukse, men lillemann var med, og ble umulig når jeg skulle prøve buksa. Den ble dermed ikke prøvd godt nok, for den er minst like trang som de andre buksene mine🙂

  3. Rita sier:

    Hva med å låne av noen venner som er bittelitt større enn deg? Eller finne en pen joggebukse ?(jeg vet – ikke veeeeldig sjarmerende..). Eller kjøp noe superbillig på HM el.l. som du rett og slett kan kaste uten dårlig samvittighet når det er blitt altfor store!🙂

  4. myname sier:

    hahaha utrolig festilg innlegg! kjenner meg igjen i alt, buksenekt etter feriens utskeielser (ja sommerferien)

  5. elin sier:

    Haha, jeg ler så tårene triller… kjenner meg veldig godt igjen🙂 Men jeg lovte meg selv at jeg IKKE skulle stresse med å ta av meg de ekstra kiloene etter svangerskapet. Jeg krøp til korset og kjøpte meg noen nye bukser i den største størrelsen jeg noen gang har brukt. MEN…jeg følte meg fin i de og ennå viktigere for meg…De var behagelige!🙂 Nå, i løpet av de siste ukene har disse buksene begynt å bli ganske så romslige…og til min store glede passer flere og flere «gamle» bukser fra skapet for hver uke som går. Hver gang jeg prøver en ny som passer er en glede! Små gleder i hverdagen er jo tross alt viktig, eller hva?😉

    Stress ned, det har jo bare gått 8 uker. Det er da ingenting… Jeg har lært meg at jo mindre jeg stresser over det, jo bedre går det😉 Lykke til videre og kos deg videre med prinsen🙂

  6. camilla sier:

    hehe dette var et virkelig godt innlegg. Vet så alt for godt hvordan det føles, og jeg kan ikke engang skylde på at jeg har fått barn.

  7. Anja Holt sier:

    Som jeg hatet de damene…… «bare raser av meg» i rævva…… nei, kjøp deg to par fine bukser så du føler deg vel, donere dem til Fretex senere.😉

  8. Lisbeth sier:

    Hahaha, Cecilie😀. Fantastisk skrevet! OG som jeg kjenner følelsen😉.
    Sier som andre her; kjøp en ny bukse.

    • Da jeg sto opp i dag morges tenkte jeg på deg og at det sikkert var et innlegg du likte – for jeg husker at du likte det om sinte-mammaen for evigheter siden😉 Og så vips hadde du skrevet kommentar. Cool🙂 Og du er jo herved forbildet mitt. En dag skal jeg også få sixpack som synes GJENNOM trøya. Jeg har sett det på deg, nemlig!

  9. Engelina sier:

    He he, been there, done that:-) Her er det bare en ting å gjøre! Myke, tøyelige men smale skjørt. Strømpebukse fra H&M som ikke strammer i livet, og passelig vid genser over. Man føler seg fin(viktig), ingenting strammer(viktig) og «det hele» holdes litt på plass(viktigviktig). Og du; Det går over denne gangen også…lover!

  10. Sne sier:

    Kjole og strømpebukse er tingen🙂

  11. Ingunn sier:

    Jeg lette også etter boksere med littegrann ben når jeg var gravid/ammet, men fant ingenting noe sted.
    Det nærmeste jeg kom det jeg ønsket (men bare i form) var sånne pinefulle «hold in»-saker som ser ut som litt korte trenings-sykkelbukser uten innlegg.. men det var jo noe behagelig jeg ville ha, så de fant aldri veien til skapet mitt.. Noen[TM] burde ta tak denne gründer-ideen og produsere dette!🙂

  12. Brittidettehuset sier:

    Ha ha ha, du tar ting så på kornet!!!! Ler så jeg gråter😂. Men fra spøk til alvor, «- det løøser sej» som jeg har hørt noen synge. God helg med lillemann og resten av den heldige gjengen din!

  13. Marit sier:

    Hei
    Jeg så du var ute å gikk tur med barnevogn her om dagen.. Og vet du hva jeg tenkte når jeg kjørte forbi?:
    At du ser bra ut. Stråler😉 !!
    Og det mener jeg.

    Og at du gikk korte skritt eller buksa stramma, gikk ikke an å se.
    Du tenker nok mer over det selv enn hva alle andre gjør!

  14. katty sier:

    *Ler*… utrolig morsomt skrevet😉
    Selv om det nå er over 9 år siden sistemann ble født, kan jeg ennå gjenkjenne meg i det du skriver her (bare jeg var ikke så tøff som deg til å sette ord på det..). Jeg var nemlig av de som smatt inn i alle gamle klær når jeg kom hjem fra sykehuset med førstemann. Grunnen var at jeg var fryktelig kvalm og kastet opp mye. MEN, jeg kan love deg at det ikke ble sånn med frøken snupp! Jeg trodde nemlig det jeg at det ble sånn denne gangen også, naiv som jeg var… Jeg måtte med halen mellom beina dra hjem i den buksa jeg kom i. På toppen av alt var det 16.mai og søndag, ergo ingen mulighet til å finne noe å ha på seg på Nasjonaldagen… Der satt jeg hjemme på senga og gråt fordi absolutt ingenting fikk jeg presset den dvaskete kroppen inni, mens jeg hadde fått verdens vakreste jente + verdens vakreste storebror😉 De kiloene satt så godt. Klorte seg fast. Satt som et belte rundt livet som startet BAK på ryggen. Gikk omtrent ikke ned et gram under amminga heller.
    Så jeg kan si jeg kjenner meg så godt igjen i den følelsen.
    Hva med tights, sid topp og en fin sid strikkejakke over. Tenkte først på genser, men litt upraktisk med amming, men det er jo så inn med sånne deilige strikkejakker i alle fasonger🙂 Deilig nå på høsten og vinteren også.
    Til slutt vil jeg si at jeg beundrer den ærligheten din og ikke minst at du er så reflektert🙂
    Nyt barseltiden!

    • Rart med det, men det er jo helt deilig å lese det du skriver! Takk🙂 Jeg elsker strikkejakker, og kjøpte meg en ny, vid på fredag. Det var et lurt kjøp🙂 Og tusen, tusen takk for tilbakemeldingen på ærligheten! Klem

  15. Marthe sier:

    Heisann, jeg er så glad du er igang med bloggingen igjen! Du er en absolutt favoritt. Kokeboken din brukes ofte hjemme hos meg, og oppskriftene dine skal ha mye av æren for at jeg nå er 10 kg lettere enn for et år siden. Det er jo lov å kose seg, selv om en spiser lavkarbo!

    Men du, ikke vær så streng mot deg selv! Det går over – med et godt kosthold og hverdagstrim får en til mye. I går tok jeg en skikkelig oppryddning i klesskapet og fikk ut alt som var blitt for stort – det var deilig det! Men, minstemor er nå 1,5 år gammel så det var på tide🙂. Jeg tror det er viktig å være litt snill mot seg selv, man ser jo bedre ut når en har klær som passer. Da blir humøret bedre og motivasjonen stiger etterhvert som buksene blir større! Tenk på at du har brukt 9 måneder på å fylle ut gravidmagen, nå må du gi deg selv tid til at kroppen tar seg inn igjen også.

  16. Linn sier:

    Eg skal lova deg! Du er IKKJE aleine! Eg er der no óg, to år etter fødsel… «er jo ikkje så lenge sia fødsel…». Men kiloane sit fastare denne gongen enn med nr ein… fysj. Dei kan berre gå å legga seg dei som rasar ned i vekt – det er absolutt ikkje realiteten for meg – dei siste ti sit som spikra. Vel, me får heller kosa oss med kjærleikshandtak både framme og bak…🙂 meir å vera glad i🙂

  17. Lissi sier:

    Åååå, så fantastisk skrevet🙂 Vi er nok mange som kjenner oss igjen her! Jeg er også en person som har tviholdt på fettet etter fødsler, skikkelig frustrerende.. Nå er det jo en stund siden jeg fødte siste mann, men likevel merker jeg at uansett hvor mye jeg trener og hvor bevisst jeg er med maten så endrer ikke kroppsfasongen seg nevneverdig..Vekten er relativt stabil og fasongen likeså.. Jeg tror selv jeg tenker for mye på dette.. At dette stresser meg! Samt at jeg sikkert får i meg altfor lite mat, eller feil sammensetning av mat e.l…. Bukser som tidligere passet stopper på en måte som du sier litt for langt ned på hoften av en merkelig grunn -og de «love me more handles» er ikke pent -synes jeg -på meg.. Kan se det på andre og faktisk tenke at «hun dama så flott ut», men på meg selv er det ikke flott..Rart det der!😉

    Jeg har kjøpt et par jeans jeg trives i.. Så får jeg heller gå igjen i de buksene😉 Og så er jeg veldig fornøyd med å jobbe på treningssenter slik at jeg kan gå i treningstøy hele dagen😉 Hi hi..

  18. Henrike Baak sier:

    Elske måten du beskriver dette på!! Eg har gått på sparkjøp å kjøpt meg to highwaist bukser te 199 stk. De ska eg gå i nå te eg har klart å komme meg net i vekt 😝

  19. Tilbaketråkk: PS: | Fristende lavkarbo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s