Barn og døden

Min lille Mira på fire år har vært opptatt av døden i det siste. Hun vil ikke dø og spør om alle kommer til å dø. At svaret er ja, er brutalt for ei lita tulle. Men så snakket vi om Jonathan, fetteren hennes. Og at når vi en gang dør, så får vi møte han igjen og være sammen for bestandig. Da ble døden lettere å akseptere.

Dagen etter denne samtalen så Mira alvorlig på meg. -Mamma, sa hun, hvorfor gråt du så mye da Jonathan døde? Vi skal jo møte han igjen når vi også dør. Da bør vi jo bare være glade!

Da vi mistet vår mommo for mange, mange år siden, var min lillebror, Jonathans pappa, bare 6 år. Jeg gråt under bisettelsen. Men da sa 6-åringen: Hvorfor er du så lei deg? Vi kan jo besøke mommo her (på grava) hver dag!

Døden er uvirkelig og ubegripelig, men barn har fantastisk perspektiv og tanker om døden. I går, da jeg leste om Alexander Dale Oen, var min første tanke at det var uvirkelig. Men så er det sant. Og ufattelig trist, og så altfor, altfor tidlig. Men så må de som kjente ham og elsket ham være glade, som Mira sier. Fordi de kjente han, og fordi de skal møtes igjen. Til de kommer, Alexander, må du hvile i fred.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Småplukk. Bokmerk permalenken.

7 svar til Barn og døden

  1. livibalanse sier:

    Fine tanker om døden. Tak for at du deler! Har en 4-åring selv som undrer seg over mye om dagen. Han sparer til fly så vi kan besøke de vi kjenner i himmelen når vi vil! ❤

  2. Natalia sier:

    Fine ord:)

  3. Line sier:

    Takk for fine ord om et vanskelig tema og takk for at du deler så mye av deg selv. Fikk selv beskjed om at en kjær venn var gått bort i går, og tårene trillet da jeg leste innlegget ditt

  4. Anne sier:

    Anbefaler boken «Hva skjer når vi dør?» av Atle Dyregrov. Jeg kjøpte den på tilbud, for vesla her mistet en lillebror for ett år siden, da var hun bare to år. Og jeg vet at en dag kommer spørsmålene for fullt, og redselen for å dø selv, eller at vi skal dø fra henne. Boken er skrevet til barn, slik at de kan lese den selv. Veldig «enkelt» forklart, fin bok.

  5. Camilla sier:

    Du skriver så godt og varmt om tunge temaer, uten at det blir klissete og klisjefylt. Jeg er helt rørt her jeg sitter. Er klar over at du er lærer og kokebokforfatter, men har du noengang vurdert å skrive noe annet enn kokebok? Kanskje du, som er så god med ord, skulle prøvd deg på et skjønnlitterært verk? Takk for denne bloggen. Jeg er innom her stort sett hver dag og ser etter inspirasjon:)

    • Kjære deg! Takk for denne fantastiske kommentaren 🙂 Det har jeg tenkt på hele livet, men ikke helt funnet ut hva- enda;) Så får jeg skrive litt fra meg i bloggen og bakeboka så lenge:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s