Verdens lykkeligste person

– er visst meg!

Iallfall i følge klasse 8b. Jeg skal utdype det hele for dere, men først må jeg fortelle en ting. I går hadde jeg tenkt å blogge om det å være ulykkelig eller deprimert, og å spørre dere som har opplevd det hvordan dere kom ut av det, samt å fortelle litt om meg selv. Jeg rakk ikke så langt i går.

I dag startet vi et opplegg i klassen som handler om psykisk helse. Den første oppgaven handlet om lykke. Først diskuterte vi hva lykke er og hva som gjør en lykkelig. Deretter skulle elevene jobbe i grupper. De skulle finne ut hvem de så på som verdens lykkeligste person, både ung og voksen, og begrunne hvorfor. Både jeg og den andre kontaktlæreren ble utnevnt som verdens lykkeligste personer, blant mange andre. Halvparten av gruppene så på meg som verdens lykkeligste voksen (ganske fint, eller hva?).

Jeg fikk fine ord med meg på veien også: glad, positiv, smiler, gledespreder, god, snill, har familie, fin mann og barn og jeg har oppnådd en drøm. Sistnevnte gikk igjen på mange av de lykkelige personene.

Deretter kunne jeg spørre – Tror dere jeg alltid er lykkelig? Tror dere noen er lykkelige hele tiden?

Og plutselig sto jeg og fortalte noe jeg hadde tenkt å skrive om på bloggen i går (alt henger sammen med alt ser jeg. Gårsdagens filosoferinger dukket opp i temaet på skolen i dag). I begynnelsen av 20-årene var jeg ikke lykkelig. Jeg var ganske deppa. Jeg var ulykkelig over å være meg. Jeg syntes det var forferdelig tøft å vise meg på butikken, på universitet… Jeg sov mye, og opplevde rett og slett en sorg over å være meg. Om jeg ikke var dypt deprimert, var jeg iallfall svært ulykkelig.

En elev spurte hva det var som gjorde at det gikk over. Og akkurat det hadde jeg tenkt å blogge om i går og spørre dere om. Jeg vet egentlig ikke. Jeg fikk barn, jeg orket ikke ha det sånn, jeg ble eldre, jeg tok litt tak i meg selv. Jeg fikk det mye bedre. Da jeg kuttet ut sukker for tre år siden, fikk jeg det virkelig bra. Sånn kjenner-at-jeg-har-det-bra-med-hele-meg-bra! Et sted på veien klarte jeg også å lære meg å fokusere på det som er bra og alt det positive som tross alt også alltid er til stede i livene våre, uansett hva vi opplever av motgang.

Tilbake til spørsmålet jeg ville stille i går: Har noen av dere hatt en tøff periode? Hva gjorde at du fikk det bra?

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Generell helse. Bokmerk permalenken.

33 svar til Verdens lykkeligste person

  1. Jeg fant ut at bare jeg har ansvar for min egen lykke, så jeg begynte å ta ansvar for å finne t hva jeg kunne gjøre for å bli lykkeligere.
    Det jeg fant ut var hva jeg trengte i hverdagen:
    Mestringsfølelse
    Forandring
    Vise omsorg
    Kosetid med samboeren og alt som følger med.
    Kvalitetstid på kjøkkenet
    Hjelpe andre
    Reise
    Spontanitet ++
    Fyller jeg opp dette når jeg kjenner jeg trenger det så er jeg veldig lykkelig 🙂

  2. Malene sier:

    Nydelig innlegg 🙂
    Jeg var også mindre lykkelig før jeg kuttet ut sukker. Følte meg konstant stor og ekkel, nesten en litt ubeskrivelig følelse, men jeg tror mange kjenne seg igjen i den… Jeg må også trene for å være lykkelig, uten trening får jeg litt av den samme følelse og så mye mindre energi.
    Jeg trenger selvsagt kvalitetstid med mine fantastisk venner, samt verdens beste mann også 🙂
    Faktisk så trenge jeg å være sammen med barn for å være lykkelig (godt jeg snart er ferdig utdannet førskolelærer) ;), barnelatter er noe av det vakreste jeg vet om.

    GOD HELG TIL DEG CECILIE! 🙂

  3. Jeg kom meg over en litt deppa periode ved å bevisst henge sammen med positive mennesker (og holde meg unna de som absolutt skulle klage på alt). Man blir påvirket, både av negative og positive mennesker – og ofte kan man velge hvem man vil være rundt. Dette var i slutten av tenårene. Etter det har nok graviditetene vært de verste periodene. Blir fryktelig nedfor av å ha minimalt av energi i 9 mnd. (Godt graviditeter er korte sånn i livsperspektiv…)

    Takk for at du forteller! 🙂

    • Man blir veldig påvirket! Jeg leste tidlig en bok (husker ikke hva den heter, men litt alternativ om livssannheter), og da handlet det om nettopp det med andres energi. Takk og pris førte det til at jeg tidlig ble oppmerksom på energityver 😉

      • Godt sagt det med «energityver», dette trenger ikke bare være personer som er negative og klager mye, men det kan også være programmer på TV eller reportasjer/artikler i aviser/blader eller på nett som drar oss ned (altfor mye nyheter tror jeg faktisk ikke er av det gode- er jo ikke så mange gla’nyheter), eller voldelige, mørke og deprimerende filmer…man må rett og slett velge det gode- det som gjør en i godt humør og gir energi:)

  4. Babylon sier:

    Jeg er i en veldig vanskelig periode i mitt liv og har mange dager hvor jeg plutselig kan begynne å gråte midt på gaten til og med. Det er veldig tøft… Det eneste man kan gjøre er å ta en dag av gangen og prøve å fokusere på det positive og det som skjer akkurat nå. Ikke gruble for mye over hverken fortiden eller fremtiden, vår eneste realitet er det som skjer akkurat nå. Yoga er helt fantastisk! Og det hjelper meg masse, selv om jeg fremdeles har en lang vei å gå har yoga hjulpet meg til å endre perspektiv på livet. Kan anbefales! Både for de som går gjennom en tøff periode eller de som har det helt fint!

  5. Britt-Wenche sier:

    Jeg fikk oppfylt drømmen min om å starte egen barnehage og hadde det utrolig kjekt. Så kom barnehagereformen og den økonmiske situasjonen og dermed arbeidsituasjonen ble utrolig tøff. Etter et stort press la jeg ned og skiftet jobb. Da traff jeg en leder som tråkket meg enda lenger ned og nok ble hovedårsaken til at jeg gikk inn i en depresjon. Jeg var sykemeldt i ca 1 1/2 år før jeg så smått klarte å prøve meg i jobb igjen. Da begynte jeg som vikar i verdens flotteste barnehage og nå ca 1 1/2 år seinere er jeg fast ansatt og har det helt utrolig flott. Jeg gar hatt behandling i sykemeldingsperioden, dette hjalp meg i gang igjen, men det var nok ny jobb, lavkarbo og mer aktivitet som gjorde susen 🙂
    Tusen takk for at du finnes og har herlige betrakninger og oppskrifter 😀

  6. Britt-Wenche sier:

    Glemte helt å nevne at positive tanker, handlinger og å være beviss på hva som tapper deg og hva som fyller deg med energi er viktig ❤

  7. streber sier:

    Vedig deprimert hele svangerskapene og de første 8 månedene etter fødslene, svangerskaps og fødselsdepresjon altså, ille greier. Men det gikk jo naturlig over av seg selv. Turte ikke innrømme det mens det stod på-DET vile jeg forandret på, om jeg kunne. Tror det hadde gjort godt om noen visste.Så jeg sørget for å ikke få flere barn, ikke søren om de to jeg har, skal få se mamman sin slik!

    Benytter anledningen til å takke for at du lager en så god blogg og oppskrifter som gjør både meg og familien veldig glade 🙂

    • Jeg var så sint, amper og aggressiv i siste svangerskap, og det ble veldig vanskelig for oss tre som allerede var en familie. Jeg forstår svært godt din beslutning, du har hatt to knalltøffe perioder.

      Takk 🙂

  8. Mille sier:

    Hehe,det er jo sant da Cecilie! Du er en fantastisk person!

  9. Ingunn sier:

    Dette må jeg gi en komentar til. Har opplevd mange tunge dager i livet,men å ha et nært forhold til Jesus gjør at jeg kan kjenne glede og fred tross vanskelige dager. Det er noe som bare må oppleves. Kan ikke forklares godt nok. Kan bare anbefales på det sterkeste. Bibelen er den beste oppskriftsboken vi har. Spesielt Salmene har mye oppmuntring. Ellers vil jeg takke Cecilie for alt det GODE du har delt med oss:-)

  10. camilla sier:

    Ble mobbet gjennom hele barne og ungdomskolen, så på den tiden var jeg veldig deprimert, og det forsatte noen år til. Har forsatt dager hvor jeg helst ikke vil ut av sengen , men heldigvis så er det ikke så mange av de lenger. Og det er pga gode venner, så jeg vil si at det vitkigste er å omgi seg med positive og blide mennesker, samtidig som man selv må tenke over hvilken holding man har, ting blir mye bedre om man selv velger å møte ting med en positiv innstilling

  11. evaisabel sier:

    Jeg møtte den berømte veggen så det sang etter da jeg var 22, og det fulgte meg helt frem til for omtrent 2 år siden. Det vil si nesten 10 år hvor jeg følte jeg kun var en tilskuer i livet mitt, uten reell makt til å gjøre det bedre. Mitt første skritt til den enorme forandringen jeg har vært igjennom var ett Lightning Process kurs. Valgte å følge opp kurset med flere kurs, og fulgte en NLP og coachutdanning gjennom 2 semestere. Det har gitt meg ett helt annet syn på hva som er viktig å fokusere på i livet mitt. Det har gitt meg verktøy som gjør meg ordentlig glad innvendig, og glad i meg selv. Det har forandret tankegangen min totalt. Synes det er fantastisk å leve, og gleder meg over hvor heldig jeg er som lever akkurat det livet jeg gjør. Nå styrer jeg skuta selv, og det har jeg tenkt å fortsette med.

    God tur til London.

  12. Kine sier:

    Jeg har tilbragt omtrent halve livet mitt deprimert, så ille var det på det verste at jeg var på vei ut døra for å ta livet av meg da jeg blei lagt i bakken av helt fremmede mennesker som nekta meg å gå ut. Først da innså jeg at jeg trengte mer profesjonell hjelp, jeg var ikke sterk nok til å klare det selv. Husker da jeg sa til mamma at jeg trengte hjelp var hun så glad at hun begynte å gråte, for hun visste hvor mye jeg hadde slitt selv om jeg aldri sa noe. Jeg gikk til kinesolog som hjalp meg veldig. Etter det har jeg lært meg å sett gleden i de små tingene i livet, og jeg har blitt mye tryggere på meg selv. Jeg har fremdeles netter hvor jeg ligger og gråter til jeg ikke får puste, men da tenker jeg gjennom alt det fantastiske jeg har i livet mitt og klarer på den måten å roe meg selv ned og få meg selv på bedre tanker. Jeg tenker på den fantastiske familien jeg har som alltid stiller opp, på venner som har vært gjennom alt med meg, på den fantastiske kjæresten jeg har nå, på gleden over å ha fullført en utdannelse og muligheten jeg har fått til å dele det jeg elsker mest av alt i verden med andre – nemlig bøker.

    Du har en fantastisk blogg, er innom hver dag og leser. God tur til London =)

    • Å Kine, jeg får helt vondt. Tenk at du gikk og bar på så mye – uten å fortelle ordentlig om det. Jeg tror det å tørre å si det ofte kan starte en forløsende prosess. Jeg er imponert over hvordan du klarer å roe deg selv, og håper du får oppleve at det fortsetter å bli bedre. Varme klemmer til deg, Kine!

  13. Birgitte sier:

    Svaret er JA, Cecilie:-)
    Jeg har med meg en del baggasje fra barndommen, og den har dratt meg ned i store deler av livet mitt, og kan fremdeles dra meg ned. Samtidig hadde jeg så mye positivt i den samme barndommen også. Det er jo det som gjør at jeg tross alt fungerer helt greit med jobb, men helt greit er det likevel ikke. Det siste året har jeg hatt det ekstra tungt på grunn av en utrolig vanskelig situasjon med en nær relasjon, og jeg ser hvordan mine gamle demoner forsterker denne situasjonen også. Det har ført til at jeg for første gang har prøvd «lykkepiller», men er usikker på om det har noe effekt på meg egentlig. I samme periode har jeg hatt en veldig opptur på jobb, og jeg har det superfint med mann og barn, så livet føles fulle av kontraster. Jeg har det siste året kommet over bøker om et tema som har vært til nytte og trøst: om såkallt høysensitiv persolighetstype, noe visstnok ca 20 prosent av befolkningen er, dog med store variasjoner i sensitivitet innenfor denne gruppen. Kort sagt, tar enn høysensitiv person «inn» mer enn folk flest, og blir derfor fortere sliten, mettet. Når jeg samtidig har vært hypersosial og overachieving av meg, har det blitt mange smeller. Kroppen har forsøkt å si fra med diverse vondter, plager, stressspising osv, men jeg har vært dårlig til å lytte. Først etter at jeg fikk barn, og måtte lytte, har jeg innsett hvor hyperviktig det er for meg med nok søvn og alenetid, riktig kost og trening og minst mulig stress. Veldig vanskelig med min jobb og livsfase, men prøver, prøver. Skynder jeg for mye med dette, går parken rett i bånn. Mine beste perioder er på ferie alene med familien, hvor jeg kan trene masse og spise lavkarbo og sunn, naturlig mat. Når det gjelder mitt mer akutte problem, har jeg bestemt meg for å oppsøke psykolog for å få litt hjelp. Nå har jeg balet med disse tankene i snart et år, trenger hjelp for å komme videre rett og slett.

    • Birgitte sier:

      Autokorrektur, altså! Den Uforståelige setningen der med «parken»…det skulle være: slurver jeg for mye med dette, går psyken rett til bunns!!

      • Gode Birgitte min! Jeg vet jo at det har vært litt tøft det siste året, men ikke så tøft som dette. Uff! Vet du, du MÅ ikke kreve for mye av deg selv. Vi kvinner og menn i 30-årene fyller de årene med altfor mye. Småbarn, karriere, større bolig, trening, ta vare på annen familie, nære relasjoner med venner og så videre. Du MÅ lytte, og kanskje du også MÅ roe ned. Kanskje du i en periode må jobbe litt mindre slik at du får tid til å finne mer ro? Svarene har du selv, men du må gi deg tid og ro til å finne de. Varm klem til deg, Birgitte min ❤

      • Birgitte sier:

        Takk for koselig kommentar, søte deg. Du skal ha kred for å svare oss alle! Du startet visst et lite følelsesskred!

  14. Lise sier:

    Her var det mange tøffe historier ja :/ Jeg har også hatt tunge tider, det går fortsatt opp og ned. Har hatt en vanskelig barndom og oppvekst med en psykisk syk og ustabil mor (bodde bare samen med henne, da jeg ikke har hatt kontakt med min far og er enebarn). Sliter fortsatt i forhold til min mamma, er i gang med en prosess der jeg prøver å få henne innlagt fordi hun sliter fortsatt mye.. Hun er veldig sta, så blir spennende å se hvordan det går.. Så jeg har ikke så mye kontakt med henne for tiden (satt et ultimatum om at hun må legge seg inn for å beholde kontakten med meg). Vet at det er det eneste riktige og at det må til, men det er ganske tøft i perioder. Har også blitt mobba en del opp igjennom skoletiden.. Så har hatt veldig dårlig selvtillitt og slitt med depresjon og angst pga det i lang tid. Jeg har gått til samtaler lenge nå, og føler det har hjulpet meg mye. Merker at det har skjedd en del med meg og har også fått kommentarer fra behandlerene mine på det. Vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det er, men føler det er en blanding av flere ting: samtalene, trening og vektnedgang (som jeg fortsatt jobber med), gode venner, samvær med barn (jeg har ikke barn selv, men er VELDIG glad i barn!!) osv..

    Begynte med lavkarbo for 1,5 mnd siden, og vil takke deg for en flott blogg med mange flotte oppskrifter 🙂

  15. gretapreta sier:

    Åj…her var det masse skjebner… Trist å lese at så mange har vært gjennom så mye tungt!!
    Selv er jeg helt overbevist om at man ikke kan bli helt lykkelig før man er fornøyd med den man selv er, både inni og utenpå!

  16. Kamuflirt sier:

    Til lykke uansett hva der skjer!
    Hilsen fra Danmark.

  17. Marit sier:

    Jeg var langt nede og la meg inn på psykiatrisk etter flere selvmordsforsøk. Universitetet var så stort, vekta gikk opp, vennene flyttet og ble fjerne, jeg strakk ikke lenger til. Jeg fikk diagnose og psykologhjelp. Det hjalp noe. Men det var når jeg selv bestemte meg for å bli frisk at endringen skjedde. Jeg sluttet å trene fordi jeg var så stygg, men trente fordi jeg ville føle meg bra. Det har gått opp og ned, men jeg må jobbe aktivt med å leve nå, fokusere på å være her og nå, og ikke i fremtiden. Jeg må ta tak i ting og gjøre ting heller enn å tenke på alt jeg skal gjøre og jeg må sette meg realistiske mål. Jeg er ingen superdame og noen ganger får jeg ikke til alt jeg vil.

    -Mindfullness
    -Regelmessig aktivitet (ikke overtrene en periode for så å ikke trene en periode, men ha en jevn rytme)
    -Legge vekk laptopen
    -Lese ting som gjør meg glad
    -Kose, kose, koooose!
    -Ha tro på meg selv
    -Fortelle meg selv at jeg er bra
    -Snakke positivt til meg selv i stedet for å være slem mot meg selv: positiv forsterkning
    -Være stolt
    -Sette pris på det jeg har
    -Spise bra 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s