Ungdom og fedmekirurgi

I dagens dagbladet.no har presidenten i Norsk Psykologiforening et debattinnlegg om ungdom og overvekt. Blant annet skriver han ved å forenkle overvekt til et diett- og trimproblem, overser vi hva barnet forsøker å si om sitt liv. Og videre: Vi har nådd et lavmål i forståelsen av fysiske plager og psykologi når barn får skåret bort 90 prosent av magesekken.

Jeg vet ikke om noen av dere så debatten om ungdom og overvekt samt fedmekirurgi forrige uke? Debattinnlegget sikter til denne tv-debatten. Ungdom og overvekt, ungdom og matvaner, ligger mitt hjerte nært. Ikke så rart, jeg er tross alt ungdomsskolelærer.

Og jeg må bare uttrykke denne tanken som kverner hos meg om og om igjen: Hvorfor møtes ikke dette drastiske tiltaket som fedmekirurgi er med mer massiv motstand? Motstand mot å teste ut å operere barn ned i 13-års alderen? Hvorfor mener for eksempel Jøran Hjelmesæth, leder ved avdelingen for sykelig overvekt ved Vestfold Sentralsykehus – der hvor disse barna skal få mulighet til å opereres – at lavkarbo er drastisk? Men at å operere barn er greit?

Lavkarbo, grovkarbo, redusert karbo… Når så mange har gått ned svært mange kilo kun ved å spise naturlig mat – selv om man har spist fetere enn før og har spist seg mett … Hvorfor kan man ikke også ha et prøveprosjekt hvor ungdommer blir fulgt opp av ernæringsterapeuter eller -fysiologer, som for eksempel Sunt Hjem eller Lilalife? (Eller av Bente Annie Borgen hvis du bor i Horten og er interessert ;)). Fulgt opp ofte, på klinikk, hjemme, i butikk, med blodprøver og i samarbeid med legen eller senteret for sykelig overvekt. HVORFOR er dette mer drastisk for noen enn et inngrep vi vet har store og dramatiske konsekvenser for mange på sikt?

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Barns kosthold. Bokmerk permalenken.

16 svar til Ungdom og fedmekirurgi

  1. Oooh.. jeg er så enig med deg.. 🙂

  2. Anne:) sier:

    Enig, enig!!!!

  3. Line sier:

    Jeg blir sint jeg, når jeg leser hvordan de bagateliserer et slikt alvorlig inngrep og utfører det på barn og unge. Det kan være store farer ved slike inngrep. Det er mange (men disse hører man sjelden om – er ikke god reklame må vite) som sliter etter slike inngrep. Og, det er mange som går opp igjen i vekt i løpet av en ti-års periode, fordi de ikke har klart å endre livsstilen. Jeg vet om et par stykker som sliter med overfølsomhet ovenfor enkelte matvarer (som oftest melkeprodukter som de tålte fint før), sure oppstøt, konstant gulping og fjerter som medfører bremsespor og litt til. Og dette vil vi utsette barn og unge for? Fremfor å veilede dem og familien. Jeg som mor, jeg har en viktig oppgave, for det er jeg som må styre min sønns inntak slik at han har en god vekt i forhold til høyde og aktivitet. Han har mine anlegg for å legge på seg, derfor er jeg ekstra nøye, dog uten at han registrerer det. Heldigvis er han glad i frukt og grønt, og selv om det er fruktsukker så synes jeg det er bedre at han velger frukt og grønt som skolemat enn brødskive. Men som regel forsøker jeg lage pastasalat (av fullkornspasta), tacosalat ol som han har med seg til skolemat.

    Et prøveprosjekt som du beskriver, det hadde vært supert! Og det hadde kanskje fått opp øynene til mange. Og må jo være bedre for barna også, fremfor å bli lagt under kniven, noe mange ser på som en lettere utvei enn å endre kostholdet. Det de glemmer er at de gjerne må ned noen kilo før de legges i narkose, og at de må endre kostholdet etter at de er operert. Så hvorfor ikke spare samfunnet for masse penger og spare barn og unge for masse vondter i etterkant av en slik operasjon? Jeg skjønner det ikke!

    Og å kalle lavkarbo drastisk? Wow! Det viser hvor godt de har satt seg inn i slike ting.

    Som du sikkert skjønner, så er jeg helt enig med deg Cecilie.

  4. hanne sier:

    sååå enige me deg!! e jo heilt rosje (galt) når barn blir prøveprosjekt!! huff hvor skal verden ende??

  5. HanneM sier:

    Jeg er også hjertens enig med deg. Tror legene har glemt gode gamle Hippokrates, han sa noe sånt som at maten og urtene må komme før kniven. Jeg tolker det utsagnet slik at operasjon må være siste utvei, og nettopp her passer det så bra!

  6. Det samme spurte jeg om.. Folk raser over lavkarbo men trekker bare på skuldrene over operasjon.. Trist. Så fint at du linker til mulig hjelp! Håper mange finner innlegget ditt. 🙂

    http://kjernesunn-nordkvinne.blogspot.com/2012/02/hva-er-mest-drastisk.html

  7. Hooney sier:

    Er det noen som jobber med overvektige som har sagt at lavkarbo er for drastisk?
    Jeg er åpen for slankeoperasjon. Noen som er svært overvektig har trolig fått alt for stor mavesekk. Det de eventuelt skjærer bort, blir fortsatt værende i kroppen, ingenting fjernes. Kroppen vil alltid skrike etter å komme tilbake til samme vekt. Jeg tror ikke overvektsoperasjon er så dumt. Det må være et valg for hver enkelt. Det er faktisk ikke løsningen for alle å leve på strikt lavkarbo resten av livet heller. Selvfølgelig ønsker jeg ikke at ungdommer skal opereres. Det beste er om de klarer det på annen måte. Men de fleste har nok prøvd det meste.

    Og til de som mener det er foreldres ansvar å holde barn slanke, jeg vet om noen som har oppsøkt flere private klinikker. Barnet har prøvd lavkarbo men er ikke motivert for det, og spiser borte. Det er ikke så lett. Selv om foreldrene gjør alt de kan.

    Det menes også at man mye av fedme og andre problemer kan være ting man blir utsatt for i fosterlivet. Så ikke tro nødvendigvis at noen med overvektige barn ikke har forsøkt mange ting. Men kanskje har de forsøkt så mye at barnet i alle fall ikke går mer opp i vekt.

    Jeg synes det engelske ordet for fedme er veldig bra obesity. Jeg tenker på det som overvokst.

    Alt må prøves i kampen mot fedme. Å unngå at man i det hele tatt blir veldig feit må være det viktigste. Alarmklokken bør ringe hos helsevesenet ved en BMI på29 eller mindre. På voksne skjer det som oftest ikke noe før man begynner å få sykdommer.
    Men det er klart at de som har blitt kjempestore er det nok mye verre å reparere. Da tror jeg faktisk at operasjon kan være en god løsning for de som ønsker det.
    http://www.google.no/search?hl=no&gs_nf=1&cp=4&gs_id=o&xhr=t&q=obesity&gs_upl=&gs_l=&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.r_qf.,cf.osb&biw=1024&bih=601&um=1&ie=UTF-8&tbm=isch&source=og&sa=N&tab=wi&ei=aapPT-STCND04QSuwoiyDQ#um=1&hl=no&tbm=isch&sa=1&q=obesity&pbx=1&oq=obesity&aq=f&aqi=g3g-S7&aql=&gs_sm=3&gs_upl=5159l8956l4l9484l16l16l13l1l1l0l88l170l2l2l0&gs_l=img.3..0l3j0i24l7.5159l8956l4l9485l16l16l13l1l1l0l88l170l2l2l0&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.r_qf.,cf.osb&fp=b946beeb2e05d95e&biw=1024&bih=601

    • Line sier:

      Det ER foreldre og foresattes ansvar å sørge for at barn får et sunt og variert kosthold og har en «normal» vekt, hverken undervektig eller overvektig. Og jeg mener at foreldrene ikke gjør alt de kan dersom de ikke klarer styre dette med barns spising. Det er en forelders PLIKT rett og slett, å sørge for at barnet ikke blir sykelig overvektig eller undervektig. Alt annet er rett og slett mishandling av barnet, på lik linje som feite kjæledyr er mishandling av disse.

      Og ja, det er flere som jobber med overvektige som har sagt at lavkarbo er drastisk eller bare tull. Er jo bare å ta et kjapt søk på google det, eller følge med på debatter som omhandler overvekt.

      Skremmende at noen velger å støtte slankeoperasjoner med tanke på alle plager som gjerne kommer i ettertid og mangel på god oppfølging. For saken er at man fkatisk MÅ forandre livsstilen sin og kostholdsvanene etter et slikt inngrep. Og er man ikke motivert før, så blir man det gjerne ikke senere heller!

  8. Malene sier:

    Så enig med deg!!
    Som Andreas Eenfeldt skriver: «hvorfor forandre folk kroppen til å passe maten, istedenfor å forandre maten til å passe kroppen?» synest det utsagnet var bra!

  9. Marte sier:

    Det er helt SYKT! Man skjærer ikke vekk deler av ett friskt organ!! Det vil vel de fleste være enig i? Også barn da!? Jeg blir helt rysta! Hvor mye har man fått prøvd når man er 13 år? Jeg gir meg levende over for at noen i det hele tatt har turt å si det høyt..

  10. Kristine sier:

    Magesekken kan vel krympe igjen på samme måte som den utvider seg? Er ikke helt sikker på dette området, men synes at operasjoner er drastisk.

    I allefall veldig mye mer drastisk enn kostholdsendringer. Om barnet ikke er motivert kan det kanskje ha sammenheng med at maten ikke er så god? Det igjen mener jeg ligger på foreldrene når barna bor hjemme. Sunne vaner i hjemmet generelt ligger på foreldrene.

    En annen ting jeg mener er at det burde være mer informasjon til foreldre med barn ift. riktig kosthold. F.eks. gjennom leger, barnehage, skole, etc. men ikke alle skolelærere og barnehage-arbeidere har den nødvendige kunnskapen. Er selv utdannet barne og ungdomsarbeider, men på mange områder veldig uenig i det de sa på skolen, og maten de serverte i barnehagen, uten at jeg kunne gjøre noe spesielt med det.

    • Line sier:

      Den krymper, og den utvider seg. Og fler som har gjennomgått slankeoperasjon og fått magesekken innsnevret har opplevd at de har gått opp igjen etter en tiårs periode. For, magesekken utvider seg gradvis. Slankeoperasjon er ingen permanent løsning, og lytte rman til reklamen som stadig sendes på radio, så sier de at det KAN være en permanent løsning, da sammen med livsstilsendring. Og ville det ikke vært bedre for alle parter dersom det ble fokusert på denne endringen FØR man gikk til drastiske inngrep på barn og unge?

  11. thilde sier:

    Hei, er veldig enig med deg! Å kalle lavkarbo for drastisk, når man for resten av livet har operert bort muligheten for å spise normalt – det kaller jeg drastisk. Det sies også i forkant av operasjoner at vedkommende har prøvd alt. Det kjenner jeg meg svært usikker på. Stiller meg skeptisk til at eks. Hjelmeseth har informert om lavkarbo som et forsøk for operasjon, dvs jeg er helt sikker på at han ikke gjør det. Det som er ekstra trist å se på, er de som går opp igen etter operasjonen, altså helt bortkasta. Sukk.

  12. Anine sier:

    Jeg er så enig med deg! Det er synd at det har gått så langt at det nå åpnes opp for fedmekirurgi for barn og ungdom. Det at et barn i det hele tatt skal måtte ta stilling til et slikt inngrep syns jeg ikke gir mening. Skrev selv et innlegg om det. Dette er tross alt ungdom som nesten ikke har tatt et selvstendig valg i livet enda, og så blir de stilit ovenfor et valg som vil prege de resten av livet. At operasjon gir følelsen av «siste utvei» kan jeg forstå dersom barnet er i en sårbar posisjon. Det er da det er viktig at det har et godt støtteapparat rundt deg. For barnet blir dette, i en desperat situasjon, løsningen på problemet, til tross for at det kun fjerner symptomet. Det virker som om Sunt Hjem jobber på en fantastisk måte, og at det er riktig oppfølging som må til for å gi en varig løsning. Her er det mye å ta tak i! Målet må være at 13 åringer ikke havner i en slik situasjon!!

  13. Anja Holt sier:

    Som stemor til jente på 14 år…. hvor er foreldrene her? Mat, bevegelse, sunne hobbyer…. om vi serverer crappy mat, ligger på sofaen og ser tv og hobbyen er å sutre…. hva slags unger får du da? Og om du ikke selv er i stand til å se hvilken vei det farer, hvor er støtteapparatet? Er det ingen som tør å si eller gjøre noe før det er sykelig overvekt og dette temaet er en relevant diskusjon på ett aller annet plan. Jeg blir lei meg, veldig lei meg….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s