Del din erfaring!

For mange er kostomlegging en tung jobb. Man blir usikker, ting er nytt, det tar tid å handle, det er vanskelig å finne alternativ til potet, ris, pasta og det er vanskelig å forsvare det man gjør hvis noen stiller spørsmål. Kanskje kjenner dere dere igjen?

Jeg hadde lest så innmari mye om lavkarbo før jeg startet at det gikk fint. Men jeg tenker mye på det, at mange forteller at de er rådville, vet ikke hvor de skal starte, hva de skal handle og lignende.

Kanksje burde flere benytte seg av kostrådgivning? Hvis du er kostrådgiver med lavkarbo/ naturlig mat som lidenskap, send meg en kort mail om hvor du holder til og hvordan du jobber. Så lager jeg et lite samleinnlegg på bloggen.

Hvis du har hatt suksess med din egen kostomlegging, skriv gjerne litt om det her i kommentarfeltet. Det er mange som ønsker å lese slike historier, og kanskje treffer akkurat din fortelling noen lesere? Det å dele erfaringer er viktig for mange, også for meg. Jeg blir hoppende glad hvis dere forteller litt!

Dagens lunsj. 1/2 avokado, masse reker og 1 ss majones. 400 kalorier, 84% fett, 14% protein og 2% karber. Bortsett fra to never paranøtter, var jeg mett i 7 timer. Herlig!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Generell helse, Lavkarbo. Bokmerk permalenken.

20 svar til Del din erfaring!

  1. Pauladesign sier:

    Jeg var innom bokhandel Ark på Farmandstredet i Tønsberg i dag og etterlyste boka di. Og den var kommet og samtidig fortalte jeg at du var ei «lokal» jente og de at burde jo gjøre litt stas på det 🙂 Og den ideen syntes de var god.
    Boka er kjempe flott, jeg begynner å bli bekymret for at den blir utsolgt før jeg har feiret min bursdag 🙂

    • Den kan jo bestilles på nett 🙂 Jeg var faktisk på Farmandstredet selv i går, og så at de bare hadde tre bøker igjen på Ark. Men på Norli lå den jo så bortgjemt, den butikken var så rotete! Du har bursdag snart, har du ikke?

  2. Hannelore sier:

    Det så ut som en deilig lunch!
    Min mor, min far, min søster og jeg begynte på lavkarbo for snart 4 måneder siden. Noen trengte å gå ned i vekt, men ikke jeg. Først var jeg veldig skeptisk, men tenkte at jeg måtte bli ordentlig med, så ikke det ble noe «halvveis».
    Takket være mamma (som er kokk) har dette blitt en drøm for oss alle. Hun er ikke i arbeid, så jobber med mat og nye oppskrifter litt hver dag. Det er kjempebra. Hadde vi ikke hatt henne hadde det aldri funket.
    Jeg føler meg mye bedre. Har ikke gått særlig ned i vekt, men føler jeg har mistet overfladisk kroppsfett, og sluttet med å være veldig mye trøtt. 2 av oss har gått ned rundt 10kg.

    Fornøyd familie

  3. Kristin sier:

    Takk for kjempefin blogg. Jeg har spist lavkarbomat i 3 måneder nå og er strålende fornøyd. Magen har det veldig bra og noen kilo i minus har det også blitt.
    Det å erstatte ris, potet og pasta har gått over all forventning, egentlig. Var verst i begynnelsen. Det jeg spiste oftest da var purrè av blomkål og broccoli. Grateng med broccoli og blomkål var også ofte på middagsbordet.
    Nå spiser jeg oftere og oftere bare mer av grønnsakene jeg lager som tilbehør.
    Som i går da vi hadde kyllingfilet med aspargesbunter med bacon og fløtesaus. Da spiste jeg ekstra med asparges.
    Jeg jobber full stilling så i helgene når jeg har fri koser jeg meg med å planlegge menyer for neste uke. Baker opp det jeg trenger av brød og knekkebrød, også lager jeg Bounty etter oppskrift fra denne siden, nam, nam :)De får jeg ikke ha i fred, nei. Frøblandingen og knekkebrødene jeg lager
    har også ben å gå på.
    I det hele tatt vil jeg si at dette er et kosthold det er lett å kombinere med helt alminnelig mat. Det
    som er fint er at også resten av familien ser ut til å like mer og mer av lavkarbomaten jeg lager.

  4. gro sier:

    Synes jeg koser meg med mye god mat som man bare skeiet ut med i helgene før omleggingen. Har verken gått ned gram eller cm, heller ikke fått dette overskuddet alle snakker om, og jeg hadde vært veldig sulten hadde jeg spist din lunsj, MEN jeg er overbevist om at denne type mat er riktig for kroppen, så det er og blir min livsstil 🙂

  5. Julie sier:

    Jeg starter 7.mars 2011 (det kommer alltid til å forbli en merkedag!). Hadde prøvd lavkarbo en gang før året før, men det hadde ikke funka, for jeg var møkk lei av omelett, egg og bacon etter 2 uker.
    Det jeg gjorde feil første gang var at jeg ikke leste meg opp på emnet, jeg bare startet med det samme som mamma alltid spiste. Så jeg visste ikke om alt det andre gode jeg kunne spise.
    Før jeg gikk over til lavkarbo for siste gang, hadde jeg godteristopp i 1 mnd, da var det ikke lov med brus, saft, kaker, sjokolade, søt gjærbakst og ellers alt av godteri. Jeg valgte å gjøre det siden da ville ikke kroppen få det største sjokket når jeg bare plutselig kuttet ut alle karbohydrater.
    Det jeg gjorde før jeg la om var å bruke lang tid på å lese meg opp, jeg leste på blogger, forum osv for å lese meg opp på hva det var jeg kom til å legge meg ut på.
    Jeg føler at min omlegning gikk utrolig greit, jeg har det helt strålende nå, etter 8mnd på lavkarbo og jeg har ikke tenkt til å gå tilbake til høykarbo noen gang, for jeg er så fornøyd med hvordan jeg har det nå at det ikke frister i det hele tatt. Gleder meg allerede til en lavkarbojul!

    Mitt tips til andre er i hvert fall å lese seg godt opp på det før man starter. De jeg har snakket med som ikke har klart det har droppa ut etter de 2 første ukene, fordi de ikke vet om alt det gode de kan spise og all variasjonen som faktisk finnes! Det var nok det som gikk galt for meg første gangen.

  6. jeg har ikek hatt problemer med å kutte ut de kildene,men har tatt meg mange år å finne MIN vei

  7. Jane sier:

    Jeg har spist lavkarbo i snart 2 år og for mig var den største øjenåbner, hvor meget fedt jeg faktisk skulle spise for at trives og have energi. Og jeg var ellers ikke fedtforskrækket før og syntes selv, at jeg fik en del olier, nødder, avokado, etc. Jeg havde tidligere forsøgt at skære i kulhydraterne, men jeg blev helt træt og kraftesløs af det. Indtil jeg opdagede at jeg behøvede at skrue markant op for fedtet for at holde energien oppe. Det var virkelig vendepunktet for mig.

  8. Tina sier:

    Jeg har spist lavkarbo on /off siden 2007 og 100% siden mai 2009. Jeg begynte med lavkarbo mat fordi den er ren og ønsket å spise det jeg mente er best for min kropp. Jeg har alltid vært normalvektig, så det var ikke grunnen for å velge dette kostholdet. Mer helserelatert. Jeg har lært litt mer hva kroppen min liker og ikke liker. Å huff så dårlig jeg blir av sukker og hvetemel. Før var jeg stabilt dårlig, nå kommer det og går. Jeg har aldri vært noen potet,ris,pasta eller brødspisende person. Elsker varme retter og oster, så det å kutte ut dette ble ikke problem. I begynnelsen laget jeg mye dobble middager der resten av fam. fikk tilbehør som potet eller pasta men dette gled over av seg selv etter hvert. Nå spiser vi alle lavkarbo og så sier de ifra de som har lyst på råstekte poteter eller noe annet en gang i blandt, så får de det. Dette er en livstil som vi ønsker å følge da det gjør godt for kroppene våre. Det merkes med en gang om vi har vært på besøk og spist annen mat der det er hvetemel eller annen halvfabrikat som blir servert. Nei dette er maten som passer for oss:-))

  9. -m- sier:

    Hei. Jeg stiller meg bak tidligere innlegg som omhandler å sette seg inn i de ulike mulighetene som lavkarbokostholdet gir.
    I jula i fjor gikk jeg i meg sjøl etter mange år og runder med mer eller helst mindre fornuftige slankeopplegg, lavkalori, lite energi og trening. Har vel alltid «kjempet» mot «de ekstra» kiloene som varierte og svinget med opp til 10 kg. Var lei av å være sulten, å ha søtsug og ha dårlig samvittighet for at jeg sneik i kjøkkenskuffene! Hadde vært skippertak på de fleste måter over lang, lang tid. Jeg fikk for meg at dette ikke kunne være bra for kroppen i lengden, jeg nærma meg 40 åra og merka at skippertaka og ad hoc slanking bare ble mer og mer slitsomt.

    Etter å ha små- og storspist meg gjennom jula i fjor bestemte jeg meg for å «sette hardt mot hardt» og prøve å bli kvitt søtsuget en gang for alle. Jeg rett og slett bestemte meg for å bruke 14 dager på å lese og lære og ikke minst så satt jeg å lekte meg mye på diett.no for å lære om sammensetningen av ulike matvarer. Ikke ante jeg hvor mye og tungt 100g avokado var i praktisk mengde og jeg hadde ikke peiling på næringsinnholdet i dette før jeg hadde «lekt meg» på diett.no. Så jeg tok frem kjøkkenvenkta og rett og slett veide en halv avokado, for å få inntrykk av «hvor mye» det er, og ikke bare ser tallene på Pcèn.

    Når jeg så startet la jeg om «over natta» og trur det funket best for meg fordi jeg har en håpløs apetittregulering. Jeg hadde klart for meg flere ulike middagsretter som jeg kunne kombinere med resten av familiens kosthold. Det å lage to ulike middager var helt uaktuelt. Ikke hadde jeg tid, interesse og heller ikke råd til å «spesiallage» noe til meg selv hver dag i uka. Så det var å tråle nettet for oppskrifter og tips og lage en større posjon med blomkål og mindre med potet, enn hva jeg var vant til å gjøre.
    En annen utfordring jeg «så for meg» var lunsj og hadde brukt tid på å ha klare lunsjplaner kvelden i forveien og syntes det var praktisk å ha litt rester fra gårsdagens middag som jeg kunne bruke.
    Ja, det tok litt tid å innhente kunnskap og inspirasjon, skal ærlig innrømme det, men jeg syntes også at det var artig og det synes jeg fremdeles. Det hjalp og fremdeles hjelper meg med å holde fokus og være positiv. Så den tiden jeg brukte på planlegging og både praktisk og også mental forberedelse var virkelig verdt jobben. Jo mer kunnskap jeg fikk jo mer tro fikk jeg på at kroppen min har godt av dette. Og ja, jeg har sklidd ut i høy karbo i løpet av året og kjente på kroppen at dit ønsker jeg ikke å gå tilbake.
    Etter å ha gitt kroppen litt tid å omstille seg litt til nytt kosthold, så var det å begynne å finne motivasjon til å begynne å trene litt og jeg trur det var da jeg kom over bloggen din, Cecilie:) Gjetter på at søkeordene jeg la inn var lavkarbo, trening, jogging/løping…

  10. Lissi sier:

    Første gang jeg var innom lavkarbo var i 2002. Jeg slet med å kvitte meg med svangerskapskiloene etter førstemann. Jeg begynte på bailine og der fikk jeg høre om lavkarbo -eller karbohydratredusert kost- første gang! Det var nok så som så med kosten den gang, jeg forsøkte iherdig å spise det jeg ble fortalt/anbefalt -men sukkermonsteret tok tilslutt overhånd igjen og sakte men sikkert skled jeg tilbake til det normale kostholdet mitt igjen. På de fire månedene hadde jeg minket 100 cm totalt fra topp til tå og gått ned 17 kg, så det hjalp -men desverre gikk jeg fort opp 8 kg igjen -men heldigvis ikke alt-og igrunn var jeg godt fornøyd likevel 🙂 Jeg har alltid vært glad i å trene og trener masse, så det hadde nok sin innvirkning det og 🙂

    Så gikk jeg gjennom to svangerskap til -og med guttene var det mye lettere å komme tilbake til normalvekten i etterkant -så derfor gikk det enda noen år før jeg ville forsøke lavkarbo igjen. Ikke pga vekten først og fremst, de 8 kg (pyntekiloene) klarte jeg å leve med og hadde forsåvidt innsett at etter tre svangerskap så kunne jeg ikke forvente å se ut som jeg gjorde før jeg fikk barn 😉 Men det var mer den småspisingen jeg ville bli kvitt..Søtsuget! Det var tid for å prøve å kvitte seg med sukkeravhengigheten! Jeg ble stort sett aldri skikkelig mett etter måltidene og var derfor raskt fremme med en sjokolade, kjeks, caffe latte o.l -jeg ble veldig fort sulten igjen også når jeg spiste mat som pasta, ris og potet. På venninnekvelder var venninnene mine overrasket over at jeg kunne spise så store porsjoner. Jeg spiste sikkert det dobbelte som mange av dem -og da ble jeg bare passe mett! Og fort sulten igjen… I tillegg hadde jeg unormalt store svingninger i blodsukkeret! Og etter å ha opplevd flere episoder i mnd hvor jeg var så desperat sulten at jeg hev i meg 8 brødskiver med nugatti og ikke ble mett -det var først når jeg etter å ha spist en pakke kjeks i tillegg og gjerne en sjokolade også at metthetsfølelsen kom og sjelvingen avtok- ja da ville jeg gjøre noe! Jeg var også lei av å være oppblåst hele tiden….

    Jeg hadde en testperiode i desember 2010 -bestemte meg for å prøve i 14 dager for å se om jeg klarte å lage maten og sånn (hos oss var det nemlig mannen som sto for dette). Så satte jeg dato for endelig start -3.januar 2011 -så satte jeg igang! Og det gikk veldig fint 🙂 Mye fordi jeg hadde litt kunnskap inne fra 2002, men jeg saumfarte også nettet og ulike blogger/forum. Hver kveld satt jeg meg ned og planla neste dags tre måltider. Dette tok tid og mannen ble irritert og lei -alltid satt jeg med nesa ned i oppskrifter eller blogger/forum 😉 Selv skal jeg innrømme at det var en ganske slitsom periode -men det er viktig å ta seg den tiden! For at det skulle fungere for meg måtte jeg det! Full jobb, fritidsaktiviteter, trening -det sier seg selv at det måtte planlegges! Men sakte men sikkert gikk også det over og nå trenger jeg ikke lenger planlegge like mye! Vi lager av det vi har og måtte finne i skuffer og skap ofte -og så lager vi litt mer fancy og etter oppskrifter når vi har bedre tid 🙂 Hjemme spises som oftest lavkarbo som base og så legger de andre til pasta, ris og sjelden potet -nå har jeg fått de over på fullkorn iallefall -så ett skritt videre også for de 😉

    Jeg synes det er deilig å være mett! Jeg har ikke hatt slike sult-sjelvinger etter at jeg endret kostholdet, og jeg har også gått ned 5 kg.. ikke veldig mye -men de siste 3 tror jeg ikke vil slippe taket! Trur kroppen min trives der den er nå -og jeg gjør også det 😉 Det er dager hvor jeg er veldig desperat etter søtt enda (faktisk) -men det er gjerne uka før mensen og da tillater jeg meg faktisk litt utskeielser -ikke mye, men det kan bli ekstra med lavkarbo-snop den uka for å si det sånn. Og jeg blir heller ikke like mett av maten den uka selvom jeg spiser det samme. Sikkert derfor jeg fyser på noe 😉 Unødvendig -men allikevel nødvendig for at jeg skal kunne leve med dette 😉 Og ikke går jeg opp i vekt heller, så er nok bare kroppen min som trenger dette tenker jeg. Når mensen endelig kommer hender det jeg tenker at: Hvordan i huleste orket jeg og spise alt det i forrige uke?? 😉 For når den kommer er det akkurat som ting normaliseres igjen og kroppen blir igjen mett av maten -og ikke lavkarbo snopet 😉

    Dette blei langt ser jeg 🙂 Er du fortsatt med som leser så vil jeg bare avslutte med at dette kostholdet er kommet for å bli hos meg 🙂 Jeg trives veldig godt med det og skal ikke tilbake til høykarb nei…. 🙂

  11. Cathrin sier:

    Jeg har spist lavkarbo i ca 10 mnd. Jeg begynte med det først for å stabilisere blodsukkeret og for å miste de siste svangerskapskiloene. De forsvant, pluss en del til. I tillegg fungrer magen min helt normalt. Har Cøliaki og har slitt med akutt diare i over 30 år «on and off». Utrolig å slippe det, man blir jo helt utmattet og sliten av det. Ikke nok med det, men PMS plager er HELT borte. Før var jeg superdeprimert en dag før menstrasjonen og hadde så vondt i magen, så jeg lå bare på sofaen med varmeflaske på magen. Merker ingenting til dette lengre. Det er en overraskelse hver gang menstruasjonen kommer, for jeg får ingen forvarsel i form av humør eller smerter lengre. Jippi! At energinivået også blir fantastisk mye bedre kan jeg også skrive under på.

  12. andemora sier:

    Hei, og takk for en flott blogg som jeg har fulgt lenge!

    Ved påsketider i fjor fikk jeg beskjeden som hadde spøkt i bakgrunnen lenge: Jeg hadde diabetes type 2. Før dette hadde jeg hatt tre svangerskap der jeg hadde fått svangerskapsdiabetes tidligere og tidligere. Jeg hadde det ikke i mitt første svangerskap. Jeg hadde fort klart å gå ned i vekt etter ammeperiodene ved å kutte ut godis og passe litt på at jeg ikke spiste for mye poteter og pasta, helt til vi fikk minstegullet. Jeg greide ikke å regulere kosten på samme måte lenger. Jeg merket at kroppen min ikke hadde godt av snop og sukkerdrikke, så det holdt jeg meg unna. Jeg husker godt et tilfelle der jeg ble fysisk uvel og supertrøtt etter tre bamsemums. Jeg holdt meg til det anbefalte kostholdet, med brødmat, middager og ingen godsaker, annet enn til fest. Likevel økte vekta. Følte meg kjempefæl da helsestasjonslegen ymtet noe om vekta, og jeg som gjorde det jeg kunne. Så, om sider kom dommen. Allerede før dette hadde jeg tenkt endel på at det ikke var all mat jeg følte meg vel med. Et par uker etter at jeg hadde vært hos legen kom åpenbaringen i form av en bok. Den hadde nettopp kommet ut og het «Frisk med lavkarbo» av Sofie Hexeberg. Jeg kjøpte den, og før jeg var ferdig med å lese den hadde jeg bestemt meg og var igang. I løpet av kort tid merket jeg at formen ble bedre, og etterhvert begynte de overflødige kiloene å renne av. I løpet av det første året mistet jeg ca 20 kilo. Har ikke gått ned så mye etter det, men kroppen er likevel i endring og jeg er enda smalere likevel.

    Kostholdet mitt består av mye kjøtt, fisk, grønnsaker- både stekte, kokte og fløtestuede, fløte, smør og et og annet proteinbrød og fiberrik. Jeg er glad i å lage mat og har i grunnen ikke hatt problemer med omstillingen. Selv om jeg spiser ganske strikt, må jeg gå på metformin. Jeg har etterhvert forstått at dette ikke er et nederlag, kroppen min trenger fremdeles den ekstrahjelpa.

  13. Camilla sier:

    Hei 🙂
    Jeg har spist lavkarbo i ca 5 uker, og synes det har vært veldig positivt på mange måter. Det beste for meg er at jeg ikke er så sulten lenger! Og for meg føles det nesten som et mirakel! Jeg har bestandig vært sulten før.. ca 1 time etter at jeg har spist, har følelsen av å kunne spise en hel hest vært så overveldende at jeg har tatt tiden til jeg kunne spise igjen. Og jeg er ikke alene i min familie med å ha det sånn.. nå tenker jeg at vi bare ikke tåler karbohydrater så godt 😉
    Jeg synes det har vært helt greit å bytte ut pasta, ris og potet, og det hadde jeg ikke trodd. Men det går helt fint å bare spise mer grønnsaker og saus. Frokost går også greit. Det blir mye omelett, med variasjon 😉
    Men jeg sliter litt med et par ting, og jeg håper du Cecilie, eller noen av dere andre kan gi meg noen tips!
    Jeg vet ikke om jeg spiser nok fett?? Hvor mye skal man egentlig spise??
    Jeg føler meg nemlig veldig sliten og uopplagt.. og jeg går ikke ned i vekt..
    Jeg har riktignok både ME og hypoteriose, men har blitt helt slått ut siden jeg la om kosten..
    Skal innrømme at jeg har spist et par kakestykker de to siste helgene, og det er kanskje nok til å ødelegge vektreduksjonen??
    Noen som kan hjelpe??
    I tillegg synes jeg det er vanskelig å vite hva jeg kan spise på kafé (og jeg er endel å på kafé). Det blir ofte noen timer, når man ført er ute, og vet liksom ikke helt hvordan jeg kan få i meg lunsj ute??

    Setter pris på alle tips dere kan gi meg 🙂
    Camilla

  14. kristine sier:

    Jeg bestemte meg for å legge om kostholdet i februar for snart et år siden:)
    Jeg har leenge slitt med magesmerter, fordøyelsesproblemer, men også søvnvansker og depresjon. Den psykiske delen kommer også litt av andre ting, men etter at jeg gjorde om på kostholdet ble ting veldig mye bedre!:)

    I starten så kuttet jeg ut hvetemel og sukker, og det var såå vanskelig! Det var ofte jeg måtte ta meg et glass med saft på kvelden bare for å få i meg litt sukker :s

    Etter en stund og mange leste bøker var sukkertrangen så godt som borte og kostholdet ble etterhvert mer kjernesunt og vi spiste mye mer grønnsaker og mye mindre raffinert mat. På denne tiden begynnte jeg også å finne ut av hva som gjorde magen min vond, og generellt sett lander magesmertene på raske karbohydrater som ris, pasta og brød. I ettertid har jeg funnet ut at sukker og gjær er like problematisk for kroppen, likevel er det ikke alltid ting går helt etter planen, og jeg får i meg ting som ikke egentlig er en del av kostholdet, men 80%sunt er så mye bedre enn ingenting og både humørsvingninger, depresjon, energimangel og magesmerter er blitt så mye bedre etter jeg kuttet ut tingene jeg blir dårlig av:D

    Jober fortsatt med å forbedre kostholdet, men det er blit veldig mye bedre 🙂 Supplerer også med supermat og lager mitt eget sunne godter ^^,

  15. Marianne sier:

    Fra februar i år har eg spist lavkarbo. For meg ble det en veldig enkel overgang på mange måter, for eg har i åresvis holdt meg unna melk, sukker og halvfabrikata. I ganske lange perioder har eg heller ikke inntatt hvetemel og gjær, har visst i snart tyve år at kroppen min ikke liker det. Poteter og fullkornspasta har vært en sjelden gjest på mitt middagsfat i hele mitt voksne liv. Men ris og nudler(egg- og ris) har eg spist i mengder. I fjor på høsten begynte eg å få problemer ganske umiddelbart etter inntak av ris og nudler, og dermed var det bare og kutte det vekk og.
    Så langt tilbake eg kan huske har eg hatt vondt i magen, vært oppblåst, humørustabil,trøtt, energitom, søvnløs, verket i ledd, hatt kramper i bein,hatt hodepine og mye migrene pluss en sinnsyk sultfølelse.
    Etter omleggingen, som eg tok gradvis over noen mnd, har mange av plagene forduftet, men noe energiløft har eg ikke følt. Er stadig like trøtt og slapp. I perioder krever det all min energi bare å jobbe og huske å spise noe.
    Men eg trives, kroppen trives og eg har funnet min livsstil i dette kostholdet.

  16. Hei er relativt ny innen lavkarbo(snart 4 uker).Menhar ei supernydelig kyllingsuppe å dele med dere. 3 liter vann 2 hønsebuljongterninger, 2 kyllingfileerskjert opp i biter, 200g remas brokkolibuketter og 50 g purreløk og 1dl kremfløte,Ha alt i gryta og småkok i 15 min.Ha en stor skje med rømme når du serverer.Den e helt nydelig namm.Har middag i minst 3 dager og det supre er at det er bare 12-15 karber i hele gryta.Hilsen Astrid.

  17. MaritBE sier:

    Jeg fikk diagnosen cøliaki da jeg var 3-4 år gammel, så siden det har jeg spist glutenfritt – og det har gått fint 😉 Selvfølgelig er det mye lettere å leve med det i 2011, siden tilbudet er mye større. Jeg elsker å ha cøliaki pga alle menneskene jeg har møtt på veien – jeg ville ikke byttet det ut med noe!

    For 1,5 år siden fikk jeg karbohydratintoleranse, noe jeg faktisk var veldig glad for å få, siden jeg hadde gått i 5 år med en veldig trøblete mage. Jeg syns ikke det har vært noe problem i det hele tatt – jeg er faktisk glad at jeg har fått en slik diagnose, slik at jeg vet jeg kun spiser bra og god mat som kroppen min har godt av 😉

    For noen måneder siden fikk jeg laktoseintoleranse, i tillegg til at jeg må unngå melkeprotein – det syns jeg ogs har gått fint. I tillegg til dette, så er det også veldig mange andre matverer jeg ikke tåler, men det er null stress. Jeg lærer bare kroppen min å kjenne bedre, og jeg lærer masse på veien. Det er jo bare å finne erstatninger, så det går fint 😉

    Det er viktig å se mulighetene og ikke problemene! Jeg syns jeg er KJEMPEHELDIG som faktisk har to armer, to bein, kan se og høre. Det er jo ikke alle som har det engang. Jeg er heldig, og jeg elsker livet 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s