Lørdagsprat: selvsabotasje…

God morgen♥

Noen som har lurt på om det går an å legge på seg på lavkarbo? Svaret er ja.

Lurer du på hvordan det går an? Det gjøres ved at man spiser litt selv om man er mett eller småspiser litt mens man lager middag. Og er inne i en periode med for lite trening i tillegg. Eller for å si det som ei svært veltrent slank og sprek noen – og – førti åring: -Sånne som deg og meg (altså meg og henne) MÅ trene for å holde oss slanke.

Det tror jeg kanskje gjelder svært mange som går ned i vekt og blir slanke. At de må trene og være i mer aktivitet for å holde vekta, tror dere ikke?

Iallfall, jeg har jo lagt merke til at jeg er blitt mer soft rundt magen. UANSETT hvorfor det er blitt slik, er det blitt slik, og jeg har ikke gjort noe med det. I dag veide jeg meg og fikk mistankene bekreftet. Jeg har lagt på meg.

Har dere noen gang hørt om selvsabotasje? Det har jeg opplevd mange ganger at jeg gjør. I det jeg er i ferd med å nå et mål, så gir jeg opp. Nå burde jeg ha brukt høsten til å trene og passe på litt, for å føle meg vel når lanseringen starter. I stedet har jeg sabotert meg selv. Manglende treningslyst har ført til mye mindre trening. Jeg har småspist når jeg lager middag.

Nå kommer et ukeblad hit til torsdag, og jeg føler meg ikke fullt så vel. Så nå kan jeg velge mellom å fortsette å gi opp, eller å faktisk være bevisst fram til torsdag og kanskje droppe litt i vann i det minste, og dermed føle meg bedre. I dag har jeg ikke tid til å trene, men jeg har tid i morgen, mandag og tirsdag, og selv om kanskje ikke kommer noen synlige resultater, så har jeg det mentalt så enormt mye bedre når jeg trener. Dermed takler jeg mine myke lovehandles bedre.

Dessuten kommer det happenings etter torsdag også. Valget står mellom å sabotere meg selv eller å ta et oppgjør med den selvsabotøren jeg altfor mange ganger har vist meg som.

Dette betyr ikke at jeg er spesielt misfornøyd med meg selv eller kroppen. Nei, men akkurat nå mangler det noe på det mentale. Jeg skriver om vekt og vektnedgang, samt trening. Min «lavkarboidentitet» knytter jeg til vektnedgang og treningsglede. Jeg tror det er på tide at jeg, i stedet for å prøve å forstå hvorfor jeg ikke har treningslyst akkurat nå, kobler ut hjernen og sleper meg på trening.

Helt konkret så må jeg:

*Ta Omega 3 og spirulina hver dag (har slurvet igjen)

*Trene

*Kun spise til måltider (altså ikke småspise mens jeg lager middag)

Kanskje noen synes det var få punkter? Ja, men jeg mistenker at mye er gjort kun ved disse tre.

Er det flere selvsabotører her? Ønsk meg lykke til, da!

Og dere, vi har en travel dag med håndballkamp og så rydding av hagen før vinteren. Kryss fingre for at ekteskapet holder! Jeg får se på det som en treningsøkt… Sofia og jeg trekker når vi får tid i løpet av dagen!

Ha en nydelig dag 🙂

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Generell helse, Lavkarbo, Refleksjoner, Småplukk. Bokmerk permalenken.

37 svar til Lørdagsprat: selvsabotasje…

  1. Jane sier:

    Ork ja, selvsabotage er også et velkendt fænomen her. Jeg synes ellers, at jeg er et normalt og rationelt menneske (ha ha!), men hver gang jeg begynder at tænke på, hvor godt jeg har det, skynder jeg mig at gøre noget (=spise noget), som jeg får det skidt af. Fx spise for mange mælkeprodukter, som jeg tåler dårligt, eller endnu værre sukker… Hvorfor? Fortjener jeg ikke at have det godt? Det synes jeg ellers bestemt jeg gør, og jeg ved simpelthen ikke, hvorfor det er sådan.

    Så jeg vil gerne ønske dig rigtig meget held og lykke med at blive fri for selvsabotagen. Jeg oplever i øvrigt, at meditation er en god hjælp. Meditationen (altså når jeg får det gjort) hjælper mig med at rumme forskellige følelser, gode som dårlige, så jeg lærer at blive bedre til at forholde mig til dem, når jeg møder dem IRL.

    PS: jeg er sikker på, at ingen andre end dig selv kan se, at du har lagt et par kilo på. Din positive og sunde udstråling overskygger uden problemer et par få kilo.. 🙂

    • Takk, søte Jane! «Godt» å høre at andre har opplevd selvsabotasje. Takk for tips om meditasjon. Vet du, jeg har ikke vært flink til det heller i det siste! Men jo, de kiloene synes 🙂

      Jane, bli med i give-away også! Både bok og iherb-premie kan sendes til Danmark!!

  2. Catrine sier:

    Jeg ser ut til å tro at siden jeg har vært så flink å gå ned ca 25 kg så kan jeg slappe av mye mer. Det er veldig dumt siden målet fortsatt er over 10 kg unna. Mål nr to er en 10 km også, men kommer jo ikke dit uten å ta i ett tak. Tror jeg bevisst eller ubevisst er såpass fornøyd at jeg fortjener litt «slack», men det ville jo være mye lurere å ta seg sammen å bli ferdig med de siste kiloene! Tror jeg må starte på nytt på et vis og ikke bare fortsette i den gamle tralten, for det funker ikke. Noen som har gode tips til en ny kick start eller et spark bak?

    • Jeg sparker deg herved bak! Jeg er akkurat som deg, har slappet av litt for mye, gitt… Ang 10 km, så har jeg erfaring med at en gulrot alltid hjelper. Kanskje mannen din kan tråkke til med en premie du virkelig har lyst på?

  3. Unni sier:

    Å ja jeg selvsaboterer titt og ofte, og det irriterer meg like mye hver gang, nå har jeg vært kjempeflink , la meg unne meg en ekstra sjokolade, eller ekstra stor iskrem. Eller verre jeg har vært så flink så nå «trenger» jeg ikke trene så mye og plutselig husker jeg ikke sist jeg trente. Var riktig nok mye verre med godteri og digg før jeg begynte på lavkarbo, nå har jeg bestemt meg for at premiene skal være klær, bøker eller kanskje spa og ikke mat eller digg.

    • Bra, Unni! Jeg tror den gamle overspiseren (meg) har fått altfor stort spillerom denne høsten, fordi rutinene med trening ikke har vært gode nok. Så enkelt fungerer nemlig jeg. Hvis jeg for eksempel ikke hadde fått lov til å shoppe før jeg hadde gått ned 5 kilo, hadde jeg sikkert klart å rase ned i vekt 🙂 Hihi 🙂

  4. Line sier:

    Definitivt bedrevet selvsabotasje! Oppdaget i dag at ingen av buksene mine passet, så nå er det slutt! Nå MÅ jeg bare ta meg selv i nakken. Helt klart at jeg spiser alt for mye og ikke tar meg tid til å bli mett, slenger man på litt vin i ny og ne også, ja, da sier det seg selv at man har «dreti på draget» da.
    I helga skjer det så himla mye, så det får fare. Men mandag, da er det striks kjøring på mat.

  5. Kristin sier:

    Uff, jeg skjønner deg godt! Kjenner jeg kan gjøre det samme innimellom, med forskjellige mål jeg har for dagene, ukene, månedene… det er nok en gjenganger hos de aller fleste :/ Ønsker deg masse lykke til og håper du føler deg mer vel snart! 🙂 Og lykke til i dag! 😀

  6. Lissi sier:

    Jeg slenger meg med jeg også! Jeg føler jeg har vært flink, men måtte allikevel legge vekk to jeans igår.. Fikk de på og igjen, men de var allikevel så trange at jeg ikke orket bruke noen av de…

    Min største last er nok disse lavkarbo barene..Atkins samt en annen variant vi selger her på jobben. Skulle så virkelig ønske jeg klarte å kutte de ut! Men de er kjekke på travle dager og som et lite mellommåltid når det går litt for lang tid mellom lunsj og middag… Og som erstatning for annet godteri… Ellers føler jeg at jeg er ganske så flink med både kosthold og trening 🙂 Men noe jeg har fundert på litt i det siste er om jeg kanskje er en av de som også må tenke litt kalorier på dette kostholdet også..Jeg mistenker nemlig at jeg spiser litt for mye mat sånn generelt, men spiser jo bare til jeg blir mett, så… Og så skal jeg se over fettinntaket litt. Jeg trener relativt mye og harde økter så å øke litt på karbene og redusere litt på fettinntaket for å få bedre resultater er også kanskje ett grep som kan gjøres? Jeg tenkte iallefall å prøve ut de rådene Vegard gav meg her inne m.t.p trening og lavkarbo, så får vi se 🙂

    Ikke drikker jeg brus (kun ramløsa, loke, bris), ikke drikker jeg alkohol, jeg føler jeg klarer å spise riktig mat -men selvfølgelig jeg er glad i å kose meg, så det hender jo rett som det er at jeg slenger sammen noe lavkarbo-erstatninger (muffins, lapper, kaker, fudge osv) og spiser mørk sjokolade (sikkert alt for mye!) i helgene.. Må nok ta noen grep her også 🙂

    Du er flink som setter igang allerede nå, Cecilie! Jeg skal ta de små endringene nå -altså prøve å spise litt mindre porsjoner med mat, øke litt på karbene på treningsdager og kutte litt ned på fettet. Men barene mine inkluderer jeg frem til nyttår 🙂 Ett langsiktig mål om å kutte de ut er det som må til for da kan jeg trappe gradvis ned og så ekskludere de helt fra 1.1.12 🙂

    Heia deg og heia meg og heia alle andre 🙂

  7. Jeg spiste barer for ofte tidligere, og erstattet de med paranøtter. Litt vanskelig når man har tilgang på barer på jobb, men de er jo ganske dyre. En pose paranøtter varer i flere dager enn en atkinsbar, for å si det sånn 😉 Og er mye sunnere, uansett kostfilosofi 🙂

    Dette klarer du helt fint. Jeg MÅ sette i gang nå, og det er i seneste laget. Men bedre sent enn aldri. Og bedre nå enn senere 🙂

    Heia oss!

  8. å ja jeg er en stor selvsabotør. har ikke spist supermat fast siden i vår… 😮 må kansje sette opp mine egene mål. ang repotasjen så ser du noek helt fantastiskut med eller uten myk mage og vannete kropp. :*

  9. malin sier:

    Hei!
    Jeg har litt spørsmål til deg, håper du har tid til å svare 🙂
    Hva gjør spirulina for deg, og merker du forskjell? Jeg er student og har hørt så mye bra om alle mulige kosttilskudd, men har ikke råd til å kjøpe alt. Og selgere i butikken sier at jeg bør hvertfall kjøpe den, og den og den…. Skjønner du?? 🙂
    Jeg tar kun grønn te kapser om dagen, og vet at jeg bør suplerer det. Men vil gjerne vite hva jeg bør ta? (grunnen til at jeg tar grønn te tilskudd er at det skal øke forbrenningen)
    Jeg spiser lavkarbo, og ingen melkeprodukter. Dett er litt vanskelig, men spiser slik både pga mage, vekt og hud. Melkeprodukt gir meg uren hud.(tror jeg…)
    Jeg ønsker å gå ned i vekt og få mer energi.
    Så lurer jeg på om du har noe proteinpulver, som kan være en erstatter for måltid/evt.frokost? Jeg er ikke så glad i frokost og ønsker noe jeg kan få io meg raskt.

    Takk for en utrolig inspirerende blogg 🙂

    Hilsen Malin

  10. Elisabeth sier:

    Jeg vil også være med, på bølgen av jenter som vil skjerpe seg:) Selv har jeg i to uker nå ikke trent (saltrening) pga at livet har krevd min tilstedeværelse og tiden ikke har strukket til. Men…jeg har jo gått turer. I skogen her hjemme, og 1,5 time til og fra hotellet da jeg var på lchf-kurset. Likevel regner jeg det ikke som fullverdig trening, for pilates, corebar etc gir så mye mer til muskulatur og så gir det mer puls. På mine gåturer får jeg ikke den høye pulsen, uansett om jeg går fort med staver. Og jogginga sitter veldig langt inne hos meg, syns alvorlig synd på meg selv når jeg skal prøve.
    Vel, kommende uke blir det 2-3 økter i sal igjen, pluss turer. Samtidig er det viktig å ikke ha for stort fokus på trening, slik at det blir et stressmoment i livet. Jeg er en som er svært sårbar for stress. Fysisk, psykisk og ved for lite søvn. Da kan jeg lese det av på kroppen ved at jeg holder på vann og føler at kroppen ikke er så god å være i. For det meste er det go`følelsen ved å være i kroppen min jeg bruker som barometer på om vekta er grei nok. Å veie meg holder jeg nå på å avvenne meg igjen, blir jo så sykt opptatt av det.
    LCHF/lavkarbo er ikke noen vidunderkur for å bli slank og holde seg der til evig tid. Som med alt annet man ønsker å oppnå i livet, handler det om disiplin og fokus. Det som skiller dette fra andre «kurer/dietter» er at det er mulig å spise seg til god helse og en sunn kropp. Man spiser seg mett og kan lettere enn på andre kurer lære seg å lytte til egen kropp. Men når man syns man har vært flink med alt, ikke sluntret unna osv, og likevel ikke oppnår forventede resultater, så kan det hende at man må se på kaloriinntaket. Samt se om balansen fett/prot/karbo er i favør av lchf. Jeg legger merke til at egne gamle mønstre fort «popper opp» og gjør at jeg kan sabotere det nye gode. Heldigvis sjeldnere etterhvert, men jeg må nok for alltid være på vakt.

    Lykke til alle som tar et tak nå og kjører lavkarbo slik vi egentlig vil ha det i livet:)

    • Ååå, denne kommentaren trengte jeg! Jeg har vært på en yogaøkt denne uka, ingen trening forrige uke. Blæh! Og veie meg… det har jeg ikke gjort på 100 år, fordi jeg ble litt for opphengt. Men dermed er det også lett å skjule litt for seg selv at man har lagt på seg…

      Det er go’følelsen som er borte akkurat nå. Den skal på plass igjen!

      God klem, Elisabeth 🙂

  11. Sara sier:

    Jeg vet ofte med meg selv, at de gangene jeg synes det er minst moro å trene og ikke «finner» energi til å gjøre det, er etter en god treningsperiode hvor man har forbedret seg betraktelig. Jeg tror jeg blir veeeldig optimistisk da, og tror jeg er stålkvinnen, om du skjønner. Helt til det kommer en dårlig dag på treningen, og enda en dag osv. Jeg setter rett og slett for høye krav til meg selv i perioder, og da blir ikke trening gøy lengre. Når jeg omsider innser dette, bygger jeg meg opp mot en ny og god trenings»periode». En slags syklus blitt dette, nærmest. Og på idrettslinja praktiserte vi en slik «plan», der noen uker er harde, noen middels harde og noen (færre) er lette.
    Nå skal det sies at jeg til en viss grad bare liker å følge planer. Jeg synes det er best å høre på kroppen jeg 😉 Det passer meg best 🙂
    Jeg håper du kommer igang med litt trening imorgen! Og hagearbeid er ikke å spøke med 😉 Kan være effektivt det også! (Til og med husarbeid er tungt i blant jo) Med god trening følger gjerne et bedre kosthold, er min erfaring iallefall.
    Veldig flott av deg å skrive et så personlig innlegg! 🙂

    • Takktakk 😉
      Det virker som om vi er mange som trenger trening for at kostholdet skal «gå av seg selv.» Det beste måtte vært at kostholdet gikk av seg selv uansett, og så kom trening for treningens egen skyld som en bonus.

      Jeg spiser jo strikt, jeg bare spiser for mye og er ikke like påpasselig når jeg ikke trener. Merkelig at det skal være sånn!

      Jeg lover å trene i dag!

  12. -m- sier:

    Nå er dette her bare hentet fra min egen hukommelse, og er bare «overfladiske tanker» om noe som sikkert er en større terapiretning eller noe slikt, men jeg velger alikevel å dele noen tanker.

    For ett par tiår siden så var det en psykolog som var opptatt av hvorfor noen mennesker var så selvsaboterende. Han brukte ordet Psykologisk reversering, og mener å huske at jeg leste at han kom med eksempler som gikk på at man sa at “jeg ønsker å gjennomføre….men så fikk man ikke til å nå målet sitt allikevel og at dette ofte kunne kjennetegne idrettsutøvere. Det som jeg husker at jeg bet meg merke i når jeg leste om dette,var at han også nevnte en annen type av selvsabotering når man vil nå ett mål, og både bevisst og kanskje også ubevisst ønsker å å oppnå dette målet..men så tar man ikke skrittet helt ut for å oppnå det. Jeg selv kan nok lett bikke over til denne gruppen i noen sammenhenger. Jeg kan altså ha en selvsaboterende natur og for eksempel så sier jeg til meg selv at jeg vil løpe sentrumsløpet i april og jeg VIL virkelig det. Hvorfor er det da slik at jeg til tider motarbeider mitt eget mål?

    Jeg må tro på at jeg kan lykkes, uansett om det kommer noen tilbakeslag, så må jeg ha målet i sikte og justere inn kursen etter dette igjen og igjen og igjen.Jeg tror at alle mennesker er reversert av og til. Min venn, Jeg er sikker på at du vinner denne utholdenthetstesten.nettopp fordi du er full av ressurser og har ett positivt syn på livet og verden rundt deg:)

    • Det er jo som å lese om meg selv, det med å ikke ta skrittet fullt ut.

      Mener du sentrumsløpet i Oslo?? Du bor vel i Trondheim? Jeg lurer litt på å løpe selv…

      Tuuusen takk for gode ord! Klem 🙂

      • -m- sier:

        Så bra!! Da sees vi i Oslo i april. Alltid godt med en Oslotur vet du….er forresten fra fredrikstad:) lykke til på trening idag. Kom deg i treningsmodus igjen, så kommer dette til å gå som en drøm og du havner i flytsonen igjen.

      • Da husket jeg feil 🙂 Elsker å reise inn til Oslo, helt enig! Jeg skaaaaal komme meg på trening, men nå hadde jeg nesten glemt det allerede 😉

      • -m- sier:

        😉 joda, du husket helt rett.. Bor i Trondheim, men er fra fr.stad, så det er godt å komme seg sørover innimellom;) hurra for trening…..driver med selvmotivasjon da jeg skal ut i bakken og løpe intervall idag. Nemlig!!

      • Det var godt! Pleier å huske slikt og ble nesten frustrert 😉 Så knalltøff du er som skal løpe bakkeintervall! Heia deg!!

  13. Birgitte sier:

    TAKK for dette innlegget, Cecilie!
    Selvsabotøren Birgitte har årevis av erfaringer med gode anslag som fiser ut i nok et nederlag! Som denne uken: endelig i gang igjen med gode joggeturer søndag og torsdag og 2 x smoothier fulle av spirulina og annet sunt, ganske så strikt og flink på lavkarboen. Så i går kveld: 2x pinneis og altfor mye kvelsmat. I dag: en hel stor plate mørk sjoko + restene av barnas ikke så sunne lørdagsgodt + middagsrester OG gulostbonanza til kvelds. Ett skritt fram og tre tilbake IGJEN… Det er rett og slett fortærende med den manglede selvkontrollen. Det har hjulpet meg mye å innse det siste året at en svært medvirkende årsak er at jeg også er, som Elisabeth skriver, «svært sårbar for stress». Og livet mitt er per definisjon stress. Yrket mitt, livsfasen…men først og fremst måten jeg er skrudd sammen på. Jeg har skjønt at hvis jeg skal få resultater på dette området, så må jeg ha en lang periode med stabile dager og tid og rom for trening, egentid og nok søvn. Da følger kostholdet etter. Men hvor mange uker får jeg til det i mitt liv, liksom? Det skal såå lite til for å spore meg av, og da kommer selvsabotøren galopperende med en gang. Men trening er virkelig nøkkelen. Med den starter alle gode spiraler og vice versa. Så kom deg på trening du, gode Cecilie! Stor klem fra en som heier på deg

    • Deilig å lese 🙂 For da kan jeg jo liksom kose meg med at jeg IKKE skeier ut med noe som ikke er lavkarbo 😉 Jeg er jo generelt veldig flink med kost og med andre faktorer, men går likevel raskt opp i vekt. Jaja, det nytter ikke å være frustrert over det, for det hjelper ikke. Vi får gjøre så godt vi kan, Birgitte 😉

      Jeg tror kanskje jeg vil at kostholdet skal være nøkkelen. Må tenke litt på det 😉 Klem 🙂

  14. Siv sier:

    Heisann.
    Alle har vi det nok sånn i blant, at vi jobber litt mot oss selv. Når det gjelder vektoppgang selv om en går på lavkarbo så tror jeg det er viktig å se på livsstilen våres og, sover vi nok og stresser vi. Jeg merker det veldig godt på meg selv i allefall. Om jeg ikke får nok søvn så blir jeg så fysen på noe godt at jeg sjekker skapene 10 ganger for kvelden for å finne noe godt å spise. Og har vi det travelt og stresser i hverdagen så produserer vi jo stresshormoner som hemmer vektnedgang. Jeg begynte selv med lavkarbo for 2 , 5 år siden, men må innrømme at det har vært litt av og på. Nå er jeg strikt lavkarbo med innslag av rawfodd og supermat.

    Du så jo veldig flott ut i den repotasjen i I Form (var det der?) Så du trenger ikke bekymre deg for dt, men selvfølgelig er det jo litt med hva en føler selv??

    Ha en fin fin helg og kos deg.

    Hilsen Siv

    • I Fit Living 🙂 Ja, jeg gjorde jo det. Og jeg ser jo at jeg ser mye slankere ut på bilder enn jeg ser i speiler, så jeg er jo heldig sånn. Men det har altså sneket på seg noe nå etterpå. Hehe, det er ikke lett å være forfengelig 🙂

      Tusen takk for kommentaren, den fikk meg til å tenke.

      Ha en nydelig søndag!

  15. Randi sier:

    uff jeg har det ikke veldig anderledes denne høsten! skjønner ikke hvorfor egentlig – jeg har til og med begynnt med å ta omega 3 etter innleggene dine om surpomp! og det hjelper. Men egentlig var det noe annet jeg tenke å fortelle. Jeg lærte en gang at en hver kropp har en slags — husker ikke ordet men skal prøve å beskrive det — lodd kanskje?? når det gjelder vekten, hvis kroppen din er instillt på at den skal holde seg på 60 kg f. eks. da gjør det ikke noe om du småpiser litt av og til, trener litt noen ganger og spiser litt mindre an annen dag… det kommer til å gå opp og ned i vekten noen gramm men ikke betydelig, fordi vekten er «lodded» Hvis du da begynner å slanke deg og plutselig er litt slurv, prøver kroppen din å komme tilbake til vekten sin så fort som mulig – jo jo effekt 😦
    Men det går an å programmere kroppen sin til en ny vekt. Når man slanker seg og deretter klarer å holde den nye vekten sin i 1 år, har kroppen «lodded» (skrives det slik???) seg til den nye vekten og man kan faktisk være litt mer avslappet igjen når det gjelder spising. Dette er kanskje ikke den beste motivajsonen, men det jeg tenkte å si med det er at man kanskje likevel ikke trenger å være like streng med seg for resten av livet, hvis man klarer å omprogramere kroppen sin til en ny vekt den skal holde seg på, ved å være virkelig konsekvent i 1, kanskje litt over 1 år!
    Det skal jeg i hvert fall prøve. blir spennende å se om ikke jeg kommer til å sabotere meg selv til slutt.
    Men det viktigste er alltid de indre verdiene en person har. Egentlig er noen kilo mer eller mindre ikke så farlig, sammenlignet med aller verdens kriser og problemer. Og du er en fantastisk person, det tror jeg på. Så stå på og la disse kiloene ikke gjøre deg motløs 🙂

    ha en fin søndag 😀

    • Du har jo HELT RETT i det siste du sier. Og for å bruke det jeg lærte på kurset med Øyvind Hammer: hvor viktig er mine lovehandles i INTERNASJONAL sammenheng? Hihi 🙂

      Spennende det du skriver om lodd. Da burde iallfall kroppen min droppe 3 kg på null komma niks og komme tilbake til loddet vekt 🙂

      God søndag!

  16. Marie23 sier:

    Å herlighet som du ofte treffer meg med mye av det du skriver! Kjenner meg så inmari godt igjen i dette, så utrolig deilig at du satte et navn på det! Selvsabotering. Haha! Det har heldigvis blitt mindre og mindre selvsabotering for min del etterhvert som jeg har klart å temme sukkermonsteret i meg.
    Jeg må fortelle: Jeg er stolt over meg selv etter i kveld. Jeg har vært på besøk hos noen venninner. De skulle lage (sukker)brownie. De sa: -Ååå, men det kan vel ikke du spise? Jeg svarte med at det gikk bra, og at jeg ville ta med litt nøtter og mørk sjokolade fra hjemme jeg kunne kose meg med. Jeg tok med meg dette pluss litt baconcrisp og gojibær. Det ble en perfekt «godteskål» til meg selv. Nam! Venninnene mine spiste brownie, is og nonstop. Gjett hvem som klaget over at de var stappmette og kvalme på slutten av kvelden? Hehe, ikke jeg. Deilig å kunne kose seg med god samvittighet, bli passe mett og samtidig ikke ha vekket sukkermonsteret i seg.

    Nå skal jeg lese de andre kommentarene på dette innlegget, gleder meg! Må også si jeg er imponert over den sterke datteren din!

    • Koselig å høre at jeg treffer deg med det jeg skriver. Du, jeg synes du var kjempeflink! Det er forøvrig en typisk godteskål her. Kjempebra!
      Jeg spiser aldri sukker utenom i mørk sjokolade. Jeg selvsaboterer med for mye mat og manglende trening!

      Hun er knallsterk! Fantastisk gøy!

  17. Elin I. sier:

    Kjære Cecilie! Du er jo en så flott dame!
    At du har lite overskudd til trening i en travel periode er absolutt forståelig når du har mange prosjekter og tanker i hodet. Men dette kommer seg, det vet jeg!

    Selv spiser jeg LCHF nettopp for å legge på meg! 🙂
    (Så, ja: Man kan absolutt legge på seg av lavkarbo.)
    Og for meg er dette det eneste som fungerer også:
    Selvsabotasje for meg er også å slurve med kosten. Spiser jeg for mye karbohydrter, f.eks. en herlig skive vanlig brød, for mye frukt eller bare for lite fett/for mye protein, så blir jeg oppblåst, får et blodsukker som sier «sprett-ball» – jeg blir trøtt og slapp, jeg får hodepine og magekramper. Dette fører igjen til at jeg da ikke får i meg NOK mat. jeg blir så oppblåst med magekramper at jeg ikke klarer mer mat og mister lysten på dette. Det er ikke godt å spise når kroppen responderer slik. (Reaktiv hypoglykemi.)
    Men heldigvis ble LCHF løsningen for meg, og jeg er på vei til formfull kropp igjen! Herlig!

    Det fokuseres jo mye på trening og slanking for tiden. Dette må jeg lukker jeg ørene for.
    Vi er forskjellige, og det er bra!
    Jeg vil også poengtere at ikke LCHF fungerer for alle, selv om det gjør det for oss på hver vår måte.
    «Ulik bensin til ulik maskin»!

    Stor klem fra meg

  18. Ida sier:

    Jeg er også en selvsabotør – mest fordi jeg kan trøstespise uten at jeg helt er klar over at det faktisk er derfor jeg spiser den ekstra sjokoladeplaten o.l. Jeg er nok også litt lat, og da er det ikke så greit å utfordre følelsene i matveien når jeg har mistet lysten på grønne og sunne ting. Men man er nå sin egen verste kritiker, det er stort sett aldri så ille som vi innbiller oss! Jeg syns jo du ser fin ut uansett, og det er vel grenser for hvor mye du kan ha lagt på deg siden de bildene av deg til boken ble tatt (der er så fine!). Med en gang du begynner å være ekstra flink igjen føler du deg nok freshere 🙂

    Jeg heier på deg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s