Svar på innlegg, hjelp ønskes :)

(Jeg skal hilse fra min mann og si at jeg var veldig flink i går 🙂 Jeg klagde ikke, jeg gjorde det jeg skulle. Og slik ble hagen klar for 17. mai, og vi var venner hele dagen. For å toppe det hele, gikk vi ut og spiste på kvelden – uten ungene. Kos! Jeg bestilte som vanlig mat med ekstra grønnsaker i stedet for potet. Servitøren reagerte ikke i det hele tatt, så jeg måtte spørre henne om det var mange som gjorde som meg. -Det er i tiden nå, svarte hun! Herlig)! 

Jeg fikk noen fine og ærlige svar på innlegget om tvangsspising og overspising. Les bare her:

«Selvsagt er det en del av meg som gjerne vil tro på det du skriver, jeg har prøvd “alt” og vil gjerne bli frisk. Men…jeg har alltid trodd at det handler om noe psykologisk, og at det er hjernen som overspiser, ikke kroppen. Kanskje det er begge deler.

Har du hørt om noen eksempler på mennesker med tvangsspising/overspising som har blitt friske ved hjelp av å legge om kostholdet til lavkarbo? Jeg ble litt usikker på om du mente at du selv hadde vært en tvangsspiser, da du sa det var en ganske begrenset periode av livet. Eller hadde du problemet helt til du la om kosten?

Har aldri hørt om leger/ernæringsfysiologer eller støttegrupper anbefale lavkarbo til tvangsspisere. Mener du at de burde det? Blir det ikke bare nok en diett? De fleste tvangsspisere har jo vært på nok av slankekurer, dietter og “livsstilsendringer”…»

Jeg klarer ikke helt å svare åpent på denne her på bloggen, men har lovet å maile et svar. Men så slo det meg at kanskje noen av dere kan svare litt også? Gjerne anonymt! Jeg fikk også denne kommentaren:

«Har nylig vore sjukmeldt pga utbrenthet og har lenge vore plaga med dårlig humør og depresjoner. Er for tida i strålande humør, og har trudd at det var fordi endelig var frisk etter årevis med stress, men når eg leser innlegget ditt, går det opp for meg at det gode humøret mitt nok er et resultat av lavkarbokosthold som vi begynte på for et par mnd siden, og at mitt tidligere ekstreme høykarbokosthold muligens har vore grunnen til gjentatte depresjoner og melankolsk “personlighet”. Takk for at du opplyste meg om dette; denne viten kan forandre heile mi framtid!!! :)»

Hva kan man si? Jeg synes det er utrolig, og jeg er veldig takknemlig for at dere tar dere tid til å legge igjen kommentarer – og å si at jeg ikke er den eneste som har hatt så sterk negativ effekt av sukker og høykarbokost.

Nå skal jeg gjøre det jeg kanskje liker aller best: bake! Uten sukker og mel, men knallgodt likevel. Det er jo snart Norges viktigste kakedag!

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Generell helse, Lavkarbo. Bokmerk permalenken.

3 svar til Svar på innlegg, hjelp ønskes :)

  1. Jane sier:

    Uha, spændende emne.

    Jeg mener, at læger bør rekommenderer lavkarbo for tvangsspisere. Det er ikke sikkert, at det vil hjælpe alle, men jeg tror bestemt, at det kan hjælpe nogle. Også uden at det behøver blive «endnu en slankekur/livsstilsændring». Vi er jo flere, som har oplevet, hvordan alting normaliserer sig, når blodsukkeret stabiliseres. Men selv med et stabilt blodsukker, kan spisning stille andre behov end sult. Og det kræver arbejde og nogle gange hjælp at komme ud af det. Et arbejde som dog er meget nemmere at gribe an, hvis man ikke er i kulhydraternes vold.

    Når jeg spiser sukker, bliver al min adfærd tvangspræget (mad, motion, arbejde, forsøg på kontrol, etc.). Og jeg tænker, at jeg må være syg. Fejle et eller andet alvorligt, enten i kroppen eller i hjernekemien. Når jeg så stopper med sukkeret og oplever, at jeg bliver «normal» igen, bliver jeg gang på gang overrasket over, hvor stor effekt et stabilt blodsukker har på alting.

    Tak fordi du tager disse svære emner op.

    Hej fra Jane

  2. Maria sier:

    Hei!

    Jeg hadde en periode med spiseforstyrrelser da jeg var i slutten av tenårene. Det startet med at jeg ikke spiste noe, fortsatte over i bulimi da jeg ikke klarte å la være å spise og endte med periodevis overspising da jeg ikke lenger orket å kaste opp. Er nå 24 år, og har de siste årene vært ganske frisk, men har allikevel hatt en del tilbakefall der jeg av ulike psykiske grunner har overspist og hatt veldig dårlig samvittighet (noe som ofte har ført til at jeg har gått en dag eller to uten mat i etterkant).

    For et par måneder siden begynte jeg med lavkarbokost, og jeg syns det har hjulpet veldig mye! Den tidligere overspisinga mi startet ofte med at jeg var stressa, fysen og gikk og småspiste. Deretter gikk det over til mer og mer spising og endte med at jeg ble så skuffa over meg selv at jeg ga opp alt og bare stappa i meg.

    Nå derimot holder jeg meg til 2-3 forholdsvis store, gode måltider om dagen, og har fått et stabilt blodsukker og ingen behov for å småspise –> overspise. Jeg kjenner ingen dårlig samvittighet når jeg spiser (noe jeg ofte hadde før, fordi jeg aldri følte at det jeg spiste var sunt nok). Nå har jeg fått kontroll på spisingen min og trives kjempegodt med det!

    🙂

  3. Lammelåret sier:

    Dette er et interessant spørsmål!
    Jeg skal fortsette å følge med på denne tråden.

    Og så ønsker jeg deg en god 17.mai-feiring!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s