Sulten? Historien om før og nå

Før

Jeg kunne bli så sulten! Og når jeg ble sulten, ble jeg svimmel. Jeg kaldsvettet, jeg fikk vondt i hodet, jeg ble sur.

Og når jeg ble sulten, klarte jeg ikke å konsentrere meg om noe annet enn å få i meg mat. Eller få i meg et-eller-annet (konsekvent noe med sukker i) slik at svimmelheten kunne lette og slik at jeg kunne overleve fram til jeg kunne spise.

Jeg opplever aldri sult på denne måten mer. Jeg er egentlig sjelden ordentlig sulten. Men jeg er glad i mat, så jeg spiser – masse. Når jeg blir sulten, er jeg bare sulten. Ikke halvgal. Har jeg ikke tilgang på mat, så klarer jeg meg fint uten. Mange av gangene jeg spiser, er det fordi jeg har lyst på noe, mer enn at jeg er sulten. Hvis jeg vil ned i vekt, så kan jeg kutte ut å spise fordi jeg har lyst på noe, og bare spise når jeg faktisk er sulten. Men akkurat nå synes jeg det er fint å bare holde vekta. Jeg skal tross alt trene meg opp til å løpe halvmaraton, og det sitter mye næring i en kropp som ikke er helt skrapa. 

Mine tidligere sultopplevelser har jo helt klart sammenheng med blodsukkeret. Det føyk i været og stupte til under bakkenivå mange ganger om dagen. Jeg var hu slappe, slitne som prøvde å henge med. Men som bare måtte ha noe å spise først. Og i min ubevissthet, ga jeg kroppen det den ropte etter; noe søtt.  Og så skjedde det som måtte skje: jeg ble aldri ordentlig mett. Sukker og karbohydrater trigger søtsug og apetitt hos meg, så uansett hvor mange kalorier jeg spiste, var jeg fortsatt sulten og fysen. Selv om jeg spiste til det tøt mat ut av ørene mine, var jeg fysen.

Det er slitsomt å ha det sånn. Derfor velger jeg noe annet for framtida. Naturlig mat, med forholdsvis lite karbohydrater, godt med protein og fett fra naturlige kilder. Det balanserer meg.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Generell helse, Lavkarbo. Bokmerk permalenken.

18 svar til Sulten? Historien om før og nå

  1. Akkurat slik var jeg også. Jeg ble ofte så akutt kvalm og svimmel, spesielt før lunsjtider på jobb, at jeg ikke visste hvordan jeg skulle orke å lage istand noe, så ble til at jeg tok det første og beste. Og hva var det? Banan!! Og så en ferdigsmurt baguett fra meny. Grøss og gru! 😉

  2. Takk for innlegg 🙂

    Jeg sliter skikkelig med svimmelhet – på 8. året, det er slitsomt. Jeg har kuttet enormt ned på karbohydrater – spesielt poteter, hvit ris, mel og spiser aldri godteri. Alikevel er jeg fortsatt svimmel, men ikke på langt nær så mye som før.

    Så godt du har funnet noe som fungerer for deg. Kanskje jeg burde kutte ned på enda mere karbo – banan, tørket frukt, havregryn osv? :S Synes det er vanskelig å vite jeg

    • Å, jeg husker at jeg leste innlegget ditt om svimmelhet. Uff! Jeg kan jo ikke noe om dette, så kan ikke gi deg råd. Men av egen erfaring vet jeg at det er viktig å spise nok. Altså ikke ligge i kaloriunderskudd. Og jeg ville absolutt valgt mat som er så lite bearbeidet som mulig, fullfete meieriprodukter, smør, oljer av god kvalitet… Jeg opplever at jo mer nøye jeg er med maten, jo bedre har jeg det. I forhold til svimmelheten så tenker jeg jo at du har en form for ubalanse i kroppen, som det er godt mulig du kan spise deg frisk av. Jeg tror jeg ville kontaktet Jens Veiersted hvis jeg var deg, han er så dyktig! Mineralsalt av høy kvalitet kan være viktig (ifølge Veiersted, blant annet).! Kanskje du skulle prøvd å ta Himalayasalt som tilskudd?

  3. Silje Silje sier:

    Det er det som er så fantastisk å tenke på, at selv om vi gjorde sånn og sånn før, så kan vi forandre oss! Man er ikke låst i et fast mønster resten av livet med mindre man ønsker det 🙂

  4. Camilla sier:

    inspirerende lesning 🙂 synes du er utrolig flink jeg som har klart å kutte ut sukker og carbs slik du har gjort 🙂 er veldig spent på hvordan det går med den legevennen din du snakket om for en stund siden ? =D

  5. Lisbeth sier:

    Som jeg skulle ha sagt det selv 🙂 !!

  6. Linn Therese sier:

    Kunne ikke vært mer enig! Måtte forklare følelsen til en kompis i dag flere ganger før han forstod at jeg sjelden blir sulten. At jeg kan gå seks timer uten å ha tenkt på mat. Før planla jeg nøye hva jeg skulle spise, når jeg var ferdig med et måltid, tenkte jeg på det neste.

    Utrolig mye mer avslappende å gå på lavkarbo!

  7. Lissi sier:

    Jeg kjenner meg også igjen i det du skriver.. Jeg hadde voldsomme svingninger i blodsukkeret og mang en gang opplevde jeg å bli så sulten at jeg skalv.. Resultatet ble at jeg gjerne tok det første og beste -to stk brødskiver med sjokoladepålegg.. Fortsatt sulten! 2 nye brødskiver med sjokoladepålegg -fortsatt sulten! 4 nye brødskiver -fortsatt skjelven! En halv pakke sjokoladekjeks, proteinsjokolade, proteinshake -åhhh, endelig mett! Men selvfølgelig overspist…

    Dette orket jeg ikke mer etter å ha opplevde dette flere ganger i måneden, mot slutten (før jeg endret kostholdet) opptil flere ganger i uka… Jeg leste i Atkins boka og fikk en forklaring på dette og slo meg til ro med at det var en «sykdom» eller diagnose jeg hadde. Husker ikke i farta hva det heter, men kroppen min var iallefall avhengig av sukker og karbohydrater -derfor var det først når den fikk et skikkelig påfyll av det at blodsukkeret stabiliserte seg. Kroppen min var rett og slett blitt avhengig av MYE sukker 😦

    Derfor valgte jeg å legge om til LCHF og er superfornøyd med virkningen. Har ikke opplevd dette siden 3.januar i år -og det er vanvittig deilig! Nå blir jeg sulten og spiser uten å merke noe til humørsvingninger, skjelvinger osv.. Og ofte spiser jeg som fristendelavkarbo fordi jeg har lyst på mat, ikke fordi jeg er direkte sulten..men jeg føler at jeg MÅ spise og klarer meg fint med tre måltider for dagen + ett mellommåltid de dagene jeg trener 🙂

  8. Sara sier:

    Heisann 🙂
    Først og fremst så kjenner jeg meg godt igjen i hva du skriver her 😉 (som alltid!) Sultfølelsen er virkelig noe annet når man kutter bort de raskeste karbohydratene som gjør mer skade enn virkning i kroppen 🙂 Deilig!
    Med meg går det bra 🙂 Har bare ingenting spennende å skrive om for tiden. Kanskje jeg burde prøve å oppdatere litt ikveld 😉
    God klem tilbake 🙂

  9. Stine Marie sier:

    Åj..Nesten litt creepy å lese..for slik er jeg..(ikke alltid),men kjenner veldig igjen den: JEG MÅÅÅ HA MAT!! NÅÅÅÅ!!!!..Og så blir jeg grinete,kvalm,svimmel og ukonsentrert…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s