Sentrumsløpet 2011 – jeg er i live

NB: Dette blir nok et langt innlegg 🙂

Tusen takk til dere for kommentarer, positiv energi og tankeoverførte heiarop 🙂 Noe jeg ikke helt kan forklare fikk meg gjennom det løpet i går. Jeg ser ikke bort i fra at deres energi hjalp!

Ryggen holdt, faktisk merket jeg ikke noe til den. Men resten av kroppen hang nesten ikke sammen etter fullført løp. Jeg har jo løpt en mil noen ganger nå. Ikke mange, men nok til å ha erfart at en mil gjør meg sliten, men ikke helt utslitt. Dere vet jo også at jeg ikke er så altfor rask. Min bestetid er 57.55, i går løp jeg inn på 58.38. Ikke så verst, altså. Normaltid for meg. Men kroppen stemte ikke.

Rebekka og meg. Min kusine og nærmeste venninne

Klokka 10.30 fredag formiddag forlot to kusiner jobber og familie og satte kursen mot Oslo. Thelma og Louise – et snev av frihet. Kusine nr én – meg – hadde møter klokka tolv og ett, og rakk begge. Deretter tuslet vi rundt i byen, før vi hadde en høyst nødvendig slappe-av-på-hotellsenga økt.

Etter et forferdelig måltid på Aker Brygge, tuslet vi tilbake til hotellet igjen. Husmødrene på vift tilbragte kvelden med Nytt på Nytt, ferske blader, mørk sjokolade, nøtter og et par små glass Chablis. Det må da egentlig være perfekt oppladning?

Lørdagen startet med en lett frokost – det vil si egg og bacon, men liten porsjon. Deretter tuslet vi rundt i byen, og jeg fikk kjøpt meg en lilla penkjole på Zara. Etter en lunsj med min far, som også var i Oslo i helgen, gjorde vi oss klare til løpet. Ingen tegn til at kroppen min ikke skulle virke, forresten.

Været var nydelig, det var liv i gatene og sommerfugler i magene. Rett før start ble det sagt noen ord om og applaudert for Grete Waitz, og det var fint og riktig. Da vi begynte å løpe kom vi raskt inn i en fin flyt. De fire første kilometerene var det mange smale partier, særlig i Frognerparken. I de partiene løp vi litt i kø, og lå rundt 9,5 km/t – mot 10,5 som var planen. Ute av parken fikk vi bredere partier, og større mulighet til å bestemme tempoet selv. Men da var det stopp i kroppen min. Fra 4 km – veldig tidlig i løpet, hadde jeg det tungt og vondt. Jeg fikk skikkelig vondt i hodet, det prikket i toppen min. Jeg klarte ikke skru opp farta i det hele tatt, men jeg klarte iallfall å ligge på litt over 10 i fart.

Begge låra verket. Ved 8 km fikk jeg et smertefullt hold. HOLD! Jeg har ikke opplevd det før. Jeg fikk dermed ikke pustet dypt inn, og jeg hadde selvfølgelig bare lyst til å stoppe. Men som dere vet, jeg stopper ikke før jeg MÅ. Holdet forsvant litt igjen, før det trådte til for fullt de siste 500 meterene. På selveste sjarmøretappen. Jeg prøvde å gi på, prøvde å skru opp tempoet før mål. Men alt krutt var brent opp, og da jeg kom i mål, hadde jeg problemer med å gå de få hundre meterene bort til vannstasjonen.

Etterhvert fikk jeg litt energi tilbake. Nok til å bestille capuccino på Kaffebrenneriet. Nok til å kjøre hjem til Horten. Nok til å spise sammen med våre menn, som ventet på oss med kald Cava og grillmat. (Fine menn, altså!). Nok til å begynne å begynne å se film. Men så var det helt stopp. Helt. Jeg fikk lagt meg, men hadde så verk fra topp til tå i kroppen. Det tok lang tid før jeg fikk roet meg nok til å sovne. Deretter har kroppen brukt natten på å regulere seg. Jeg har svettet meg gjennom natten, som om jeg har hatt høy feber.

I dag er formen litt bedre. Muskulaturen i beina er stiv, og jeg er sliten. Men jeg er ikke så totalt utmattet som jeg var i går kveld. Jeg forstår ikke hvorfor jeg fikk en så tung dag i går. Men, det er nok slik jeg forventer at jeg skal ha det den siste mila under høstens halvmaraton. Og jeg forventer også å være så utmattet etterpå. Men jeg forventer ikke å ha det sånn på én-mils løp?

I det jeg kom i mål, var jeg så skuffet at jeg var helt på gråten. Ikke på grunn av tiden. Men fordi jeg hadde det så tungt. Jeg følte at jeg like gjerne kan gi opp drømmen om halvmaraton. Men når jeg ser hvor kraftige etterdønninger jeg fikk av løpet, tenker jeg at det var ganske godt gjort å løpe inn til en normaltid for meg, for det er jo helt tydelig at kroppen egentlig ikke fungerte så godt.

Jeg skal forresten ikke ut å løpe i dag. Jeg skal bare ta det helt med ro og hente meg inn. Og jeg har ikke tenkt å gi opp halvmaraton enda 😉

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Løping. Bokmerk permalenken.

28 svar til Sentrumsløpet 2011 – jeg er i live

  1. e84 sier:

    Uff og uff! Dette var ingen god dag nei, så utrolig kjedelig Cecilie, og ikke minst så typisk at kroppen ikke ville være med å samarbeide nettopp på en slik dag. Det å få det etter kun 4 km, når man ikke er halvveis engang, er jo bare forferdelig. Og hold, det gjør så vondt det. Uffameien! Men når det er sagt, synes jeg du skal være stolt av deg selv. Du ga ikke opp og du fullførte løpet, til tross for smerter. I tillegg kom du inn til en god tid også, og det er jo imponerende. Målet første gangen bør bare være å fullføre synes jeg. Nå har du opplevd det og det vil være lettere for kropp og hode å forberede seg til neste gang. Klart du ikke skal gi opp halvmaraton. Det er ennå lenge igjen, vi har god til fremdeles 😉

    Og dagen i dag skal du bruke på alt ennet enn trening. Kos deg med mann og barn, spis en is, eller kanskje en sjokolade? 😉 Kos deg i solen, eller på sofaen og bare slapp helt av. Kroppen trenger det nå, det er vel fortjent med en «slækkedag» 😉
    Klem E

  2. Merete sier:

    Husk at det å fullføre 1 mil på en veldig dårlig dag kroppslig er faktisk veldig imponerende! På halvmaraton vil du selvfølgelig våkne og føle deg helt fantastisk, og du vil fullføre med glans, helt sikkert:) Kroppen er rar sånn, og bestemmer selv når den har en god eller dårlig dag, det å ha en vilje som du hadde til å presse den, det er det du skal ta med deg videre i arbeidet fram mot halvmaraton. Gratulerer med vel gjennomført!

  3. Tonje sier:

    Gratulerer med fullført løp, synd at det skulle føles slik ut da!!! Hadde du spist riktig før løpet?

  4. LenaBeatrice sier:

    Kjære gode deg….du løp jo, og du gjennomførte det! STOLT skal du være. Og man klarer ikke alltid prikke inn formen til akkurat den dagen det gjelder.

  5. wow gratukerer! hvil GODT nå 😀

  6. Tina sier:

    Gratulere med gjennomført løp. Du gjordedet på tross av at kroppen ikke ville det du ville, STOLT skal du være. Tror nok grunnen er smellen i ryggen din og at du ikke fikk ladet opp mot løpet som du ville, men dette var jo en test for det big thing til høsten. Så du skal virkelig si til deg selv jeg gjorde det, jeg klarte det, uansett hvor smertefullt du synes at det var så kom du i MÅL. Hurra……..:-)
    Nå kan du se fremover mot neste løp og ha fokus på det. Nyt dagen idag den er din. Stoooore knib fra meg:-)

  7. Tilbaketråkk: Ups and downs | www.lenabeatrice.net

  8. Hei. Så utrolig flink du var som fullførte på en sånn dag! Og med en veldig bra tid tross alt! De fleste kan trene opp kondisen ganske bra, men det er ikke så mange som har din viljestyrke. Håper du våknet i dag og var kjempestolt!

  9. Tenk at du gjennomførte en mils løp når kroppen din har verket sånn! Og tenk at du klarte det på normal tid enda du hadde så mye smerter! Jeg er lamslått av hvor utrolig flink du er! Jeg føler at det virkelig er på sin plass å si Gratulerer med løpet!! 😀

  10. Tilbaketråkk: “Mat for hele familien …” | Lines skriblerier om alt og intet

  11. Pauladesign sier:

    Jeg syntes du gjorde det bra jeg til tross for du ikke var helt på topp kroppslig. Da tenker jeg at du hadde vondt i ryggen osv tidligere i uken. Du gjennomførte jo. Og det krever mye selvdisiplin når det står på som verst og da allikevel fullføre. Godt jobba 🙂 Det kan bare bli bedre 😉

  12. Trine RJ sier:

    Gratulerer!! Jeg er imponert! 😀
    En erfaring rikere, nå vet du at du kan løpe langt med vondt. Det blir sikkert nyttig på halvmaraton.
    Og du, jeg så etter deg på TV, hehehe 🙂

  13. Beundringsverdig at du fullførte! Og takk for at du deler også det tunge og vanskelige med oss! 🙂 Du er flink!

  14. Janicke sier:

    Grattis med gjennomført løp!!!! Kjempebra når kroppen ikke er på topp. Vær stolt av deg selv og det er leeeenge til halvmaraton!

  15. Silje Silje sier:

    Det kan jo være behandlingen du fikk for noen dager siden som satte i gang flere prosesser i deg, som igjen gjorde at du ikke presterte slik du ønsket på løpet. Jeg tror det blir bedre til maratonet 🙂

  16. Toneklone sier:

    Er det Oslo Halvmaraton du skal løpe? I så fall, tenk på at i går var det veldig varmt, det blir sikkert ikke så varmt sent i september. Og da blir det lettere å løpe. :o)
    Sentrumsløpet er jo også en ganske tung løype. Oslo Maraton 10 km er mye lettere.

    Jeg tenkte det samme som deg i går; at jeg er så sliten nå, og så skal jeg snart løpe halvmaraton. Det GÅR jo bare ikke. Men det går! Og september er lenge til. :o)

    Lykke til!

  17. Frida sier:

    Jeg synes du er flink! Grattis med vel gjennomført løp!

  18. Ida sier:

    Gratulerer med gjennomført løp! Synd og merkelig at kroppen ikke hang med, men du henter deg snart inn igjen, og halvmaraton blir sikkert ikke noe problem 🙂

  19. Kristine sier:

    Gratulerer så mye med vell gjennomført til tross for at kroppen ikke han helt med:) Vær stolt av deg selv.

  20. Marianne sier:

    Flink jente! Gratulera med gjennomført løp. Ikkje alle dagar er like – slik er det berre.

  21. Tusen takk, alle skjønninger! En ting som har slått meg i dag, var at jeg hadde veeeldig lyst på kaffe før løpet. Og jeg pleier jo å drikke kaffe rett før jeg skal løpe! Men jeg tenkte ikke på det der og da! I tillegg hadde jeg glemt å ta med Spirulina-tablettene mine. Kanskje det er kaffen og Spirulinaen som er hemmeligheten?

    Takk for at dere er så gode og pepper meg! God klem til dere alle!

  22. Lisbeth sier:

    Du må være strålende fornøyd Cecilie!! Løpe så langt på så godt tid, når kroppen ikke var 100% med deg.
    Du skal ikke glemme all spenningen som sikkert satt i kroppen. Ikke minst ditt eget forventningspress.
    Du er knallgod, og løp videre mot nye mål :-)!!!

    Klem Lisbeth

  23. Ann Kristin sier:

    Gratulerer med gjennomført løp! Kjempe bra Cecilie!!! 🙂 Det går lettere nestegang!

  24. Birgitte sier:

    Herregud, så flink du er!
    Med den innstillingen og mentale styrken du har, kommer halvmaraton til å gå heelt fint!

  25. Augustina sier:

    Jeg har løpt halvmaraton og jeg syns sentrumsløpet var absolutt verst å løpe. Kanskje fordi man holder så innmari høyt tempo hele veien da det «kun» er 10 km? Og noen dager spiller heller ikke kropp og hode på lag, rett og slett. Gratulerer med et friskt resultat lell 🙂

  26. Randi sier:

    heisann

    gratulere så masse med fullført sentrumsløp!
    jeg tenkte på deg den lørdagen, helt sant!
    så fint å høre at du kom i mål med en fin tid! 🙂 jeg visste at du skulle klare det 😉

    ha en nydelig dag 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s