Jeg, min egen sabotør

Hvis jeg så mye som tenker at nå skal jeg minske matinntaket litt, så øker jeg det. Akkurat som om tanken gjør meg så sulten at jeg ikke klarer å styre meg.

Hvis jeg så mye som tenker at jeg ikke skal spise sjokolade (mørk!) i ukedagene, så kobler hjernen min ut, og jeg spiser mye mer sjokolade enn jeg ville gjort hvis jeg ikke hadde tenkt tanken.

For et par uker siden fant jeg på den geniale løsningen å gjemme sjokoladen på vaskerommet, for der er jeg så lite som mulig. Men i påsken kom sjokoladen opp på kjøkkenet igjen, og det er ingen som har fulgt den tilbake. Jeg må nok bite i det sure eplet og følge den ned selv.

Nå etter påske er matinntaket mitt altfor høyt, og jeg sliter litt med å snu det. Det er faktisk ubehagelig å være konstant mett. I en diskusjon med en lege som er svært interessert i kosthold tidligere i år, sa legen at han mente at det å ligge litt lavt på kaloriinntaket – men ikke for lavt, viste seg å gi energi. Mitt høye energiinntak i det siste ga meg iallfall alt annet enn energi da jeg skulle løpe i stad!

Jeg spiste bare en liten middagsporsjon før løpeturen, men det hjalp ingenting – jeg var jo allerede forspist. I det jeg begynte å løpe, ble magen blytung, og jeg følte at først kom magen, så kom jeg. Det er alt annet enn et perfekt utgangspunkt for en som litt forstyrret i topplokket!

Men men, vi kom oss gjennom. Jeg løp med Madeleine, som også skal løpe halvmaraton! Hun er gal, for hun har bare løpt 5k sammenhengende uten å stoppe før! Men i dag løp vi nesten 6, og neste gang blir det lenger!

Men den kroppen min, dere… Ryggen gjorde vondt, leggen gjorde vondt, magen bulte ut. Etter at jeg kom hjem, har jeg rullet meg rundt på ei kjevle, dusjet, badet, og er nå så trøtt at jeg MÅ blogge for å ikke sovne. Og klokka er bare ni!

Nei fy, kan noen vennligst gi meg et spark bak? Kroppen min orker ikke så mye mat som den får om dagen, men som sagt, hvis JEG tenker på å gjøre noe med det, så går det galt. Hvis ikke noen gir meg et velment spark, tror jeg ikke jeg klarer å løpe en mil noensinne igjen. Og det måtte jo vært litt… trist?

En fantastisk innretning for såre muskler og kranglete rygger!

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Generell helse. Bokmerk permalenken.

35 svar til Jeg, min egen sabotør

  1. Mona sier:

    Uff, det er ikke noe gøy med slike dager 😦 Noen dager virker ting tyngre enn ellers, men ikke gi opp for det, du kommer til å klare det! Både løpingen og matinntaket, det er jeg helt sikker på!

    Jeg har selv en slik «tung» dag idag, men da er det bare å starte på ny frisk igjen i morgen, så går det seg til 😀

  2. Ida sier:

    Nei, nå må du jammen slutte å spise så mye! 😉 Skjønner meg ikke på dem som forbyr seg selv ting, det blir jo som å sette opp en rød knapp og skrive «ikke trykk på denne» ved siden av… Dønn umulig, med andre ord!

  3. Trine RJ sier:

    *velment spark*
    😉

    • Takk, trengte det virkelig!

      • Trine RJ sier:

        Som tidligere nevnt har jeg ikke trent på et år. Har kun tatt noen få trimturer 😦 Har ikke gått med staver (Nordic walking) på et år heller, men kom i gang tidligere i uka med en kort tur (40 min). Og i dag har jeg vært på min lengste stavgangtur på så lenge jeg kan huske. Bokstavlig talt! 2,5 timer. Jeg var VELDIG sliten på slutten! Og du skal vite at DU var en av hovedgrunnene til at jeg ikke snudde underveis, men kom meg gjennom hele runden. Tusen takk for inspirasjon! 🙂
        I tillegg opplevde jeg noe fint som motiverte meg. Rett etter start, mens jeg enda varmet opp, stoppet jeg for å justere strammingen på skoreimene. Da jeg rettet meg opp sto et eldre ektepar (70+) ved siden av meg og så sa mannen: «Vi kommenterte akkurat hvor flott du gikk med stavene. Har du vært aktiv langrennsløper?» Det var dagens nydeligste kompliment, fra helt fremmede mennesker 🙂 Jeg har absolutt ikke vært aktiv noe som helst innen idrett og i hvertfall ikke langrenn!
        Lykke til med skjærpingsen. Du inspirerer i hvertfall meg. Tipper du er i gjenge ganske snart 🙂

      • Å, himmel, hadde jeg aaaant hvordan jeg lagde hjerter, skulle du fått tusen av de! Tusen, tusen takk, jeg skal bære med meg den kommentaren på tøffe turer. Så koselig med kommentar på turen din. Jeg opplever ofte, særlig hvis vi er flere som løper sammen, at eldre mennesker kommenterer positivt når vi løper forbi 🙂 Jeg har vært i mye bedre gjenge i dag, så det hjalp kanskje å blåse ut litt og få litt pepping 🙂 Ha en nydelig kveld 🙂 Og du, hurra for deg som er i gang igjen!!

  4. Heidi sier:

    Jeg har hatt det akkurat slik fra mandag til mandag i påsken Cecilie så føler med deg. Har vært på to 15 km joggeturer med en mage fra helv… og kommet hjem med gnagsår på både tær, hæler og midje. Det jeg har lært etter slike perioder ( for de kommer desverre innimellom) er at kroppen faktisk kommer til et punkt der den ikke orker all denne maten lenger. Da inntar man mindre uten å tenke på det, fordøyelsen stabiliseres og alt kjennes mye mye lettere, og så har man heller ikke økt bemerkelsesverdig i vekt når magen kvitter seg med «shiten» og vannet inntar toalettskålen ikke muskelcellene. Så Cecilie, i morgen er kroppen din mettet på for mye fett og mat og den blir normal igjen, jeg lover 😉

    Den legen din er ikke dum, jeg har lest om ( tror det var i en eldgammel utgave av mat og helse) om det folkeslaget som spiser 80% av behovet og lever lenge og spreke. Vet jo med meg selv også, at perioder der det ikke faller seg naturlig å kose seg ekstra hver enesten dag, at jeg har mer energi enn dager og uker der det blir litt mye sånn på kvelden ( du vet jo meg).

    Stor klem til deg spreka 🙂

    • Kjære Heidi, tuuusen takk for denne kommentaren! Jeg vet jo at det er sånn, men denne spiseperioden har vart en stund, og det føles så tungt! Er litt mer på rett spor i dag, men føler meg like tung i kroppen. Men den jobber hardt for å kvitte seg med diverse i dag!

      Så bilde av plasteret ditt på fb. Haha, lo godt. Du er så skjønn! Legen hadde lest noe lignende som deg, og det kan vel hende at det var samme blad. *erindre*. Jeg har også opplevd det samme – og da føles det nok ekstra tungt mentalt også, når man føler at kroppen blir tyngre å løpe med. Liker best når den føles lett og god!

  5. -m- sier:

    Mitt tips er å lage en skikkelig bra Low karbmatplan for hva, hvor mye og hvor ofte du skal spise i morra. Kanskje du bør droppe sjokolade i matplanen for noen dager…slik at du kommer «litt ut av» sjokkistrenden din:)

    Følg planen, ikke tenk, ikke spekuler, ikke bruk hodet, bare følg planen. Jeg har gjort dette ett par ganger og klart å kommepå rett spor igjen. Hodet er ikke lett å styre, derfor prøver jeg å «fjernstyre» meg sjøl litt… Dette klarer du kjempebra, det er jeg sikker på. Du har stålvilje og mange som heier på deg:)

    • Det er der jeg ikke er god… Hvis jeg prøver å fjernstyre meg selv, så er det noe som overstyrer det igjen, og så jeg ender opp med å spise mye mer. Hvis jeg tenker at jeg bare skal ta fem valnøtter, spiser jeg 20. Det virker som om jeg må spise meg helt stappmett før det snur av seg selv og jeg klarer å minske inntaket 😦

  6. Tina sier:

    Spark,spark fra meg og:-) Hva med å ta et glass vann irørt ca 1 ss fiberhusk før du spiser, den metter. Men forstår godt hva du mener med «over» spising. Har samme problem selv i perioder. Særlig etter slike late spise høytidsdager, da magen har fått mer og annen mat + godis som trigger hele hjernen over på feil kanal. Det blir din oppgave å vri den tilbake på rett kanal igjen:-) Men det kan være skikkelig tungt av og til. Har taklet maten greit, men treninga etter påske er helt forferdelig, har blylodd på alle leddene og hele kroppen skriker og verker, får null energi av treninga heller som deg utslitt. Men av erfaring så blir det bra igjen:-) Kan det være litt nerver og for din del ang. løpet som nærmer seg? Lukk øynene, trekk pusten dypt og tell til 10 + dette går bra til slutt. Ha en superflotte dag og helg. P.S. god trening:-) Knib

    • Var så godt å lese denne kommetaren i morges! Takk, skjønne Tina! Har ikke prøvd fiberhusk i vann… skal prøve. Tror ikke det er nerver, men i det jeg tenkte at jeg skulle være litt forsiktig med matinntaket fram mot løpet – for å være lett i kroppen – så begynte jeg å hive innpå mat. Jaja, har iallfall hatt en bedre dag i dag, så satser på at det det snur litt igjen nå! God klem 🙂

  7. Ai sier:

    Jeg trener og går kamper i thaiboksing, så du vil ikke ha et spark av meg 😛
    Kjenner meg litt igjen i det du skriver, og fant mye hjelp i denne boken
    http://www.amazon.com/End-Overeating-Insatiable-American-Appetite/dp/1605297852
    Lykke til!

    • Kanskje det hadde funket med et så hardt spark? Takk for boktips! Jeg slet med overspising som spiseforstyrrelse i begynnelsen av 20-åra. Er nok derfor jeg synes det er tungt mentalt når jeg spiser for mye over en lengre periode, sånn som nå!

  8. Elisabeth sier:

    Beklager å si det, men finner trøst i å høre at andre sliter nå etter påsken. Har slitt med en oppblåst mage og en blyklump i magen siden 2. påskedag. Og mine utskeielser var ikke store, men de inneholdt selvsagt sukker. Lurer på om jeg virkelig har blitt SÅ følsom for karbohydrater nå, eller om det kan være noe annet. Men i dag kjennes det ut som kroppen ligner seg selv igjen, etter 4 dager med mitt normale kosthold. Spiste riktignok lchf i påsken også, men annerledes sammensatt (bl.a. mer knekkebrød). Og du verden så fort søtsuget kommer, snoking rundt for å finne noe. Det gamle mønsteret ligger fortsatt, etter 1 år nå 15. mai, rett under overflaten og truer med å sprette fram i et svakt øyeblikk. Så det er bare å jobba på for dette nye, som må limes fast på netthinnen som eneste varige løsning.

    • Det skal du ikke beklage! Jeg er akkurat sånn som deg! Synes det er nydelig at andre opplever det samme – på samme måte som jeg elsker at det er rotete hjemme hos andre 😉 Jeg har jo hatt lite utskeielser egentlig, men spist for mye – og som deg: snoket rundt. Det ligger nok latent lenge! Fikk du jogget med datteren din, da?

  9. lilleulven sier:

    Fint innlegg! Selv om du ber om et spark, så er du jo kjempeflink! Har netopp blitt litt våken ift matinntaket. Det skjedde da min personlige trener mente at jeg var på vei mot diabetes hvis jeg skulle fortsette og spise som jeg gjorde. Så jeg har egentlig lagt om det meste, og til tider så blir trangen for stor. Da MÅ jeg bare spise noe skikkelig søtt til jeg blir kvalm, for så å få et dalende blodsukker igjen på natterstid- som igjen lar meg ligge våken å tenke på mat……tror jeg har en skrue løs!
    Uansett så er du kjempeflink, du jogger jo! Uansett bly i magen eller ikke 😀

  10. Sara sier:

    Når du skriver dette, så er det nesten skremmende så likt mine (u)vaner med mat! Spesielt etter høytider, som du sier. Og den konstant mett følelsen er så utrolig vond, og ikke minst tung! Det er nesten slitsomt! Men likevel sender hjernen signaler til kroppen og at jeg må har mer..
    Jeg har endelig kommet i riktig bane etter påsken nå.. Men det har tatt 5-6 dager, ja! Og dessuten synes jeg trening er fin «terapi», men jeg holder meg aller mest til styrketrening + kortintervaller. Dette er ikke fullt så slitsomt med stappfull magesekk som en lang joggetur 🙂
    «Godt» å høre vi er flere. Iblant lurer jeg på om jeg selv er matmisbruker, sånn helt seriøst. Og jeg tror faktisk jeg ER det en smule også. Det fungerer iblant som trøst. Uten å helt vite hva den trøster meg for.
    Jeg VET du er en dame med bein i nesa, og som vet hva du vil og vet og gjennomføre det 😀 Så nå må du bare bestemme deg, men ikke la hodet ditt tenke for negativt om deg selv. Nyt at våren og sommeren nærmer, det får iallefall meg i bedre humør! 🙂
    Klem!!

    • Tusen takk, godingen! I know, vi er like 😉 Jeg har jo, da jeg var på din alder og et par år fremover, hatt problemer med overspising og vanvittig trøstespising. Uff 😦 Tusen takk for gode, oppmuntrende ord. You rock! God klem 🙂

  11. Randi sier:

    uff kjenner meg så godt igjen! det er nok sant det ida sier.. skal fjerne den røde knappen min hos meg nu.
    ønsker deg lykke til med sentrumsløpet. jeg vet at du kommer til å klare det! tror nemlilg at du har stålvilje 🙂 j sitter har hjemme med lillegutten i armen, og selv om det er koselig, savner jeg litt å kunne løpe ute i det fine været. hadde jeg ikke født for 4 måneder siden hadde jeg hevet meg med på marathon..er jo ikke i form til sånt enda 🙂

    • Hei Randi! Tenk at han er blitt 4 måneder allerede! Utrolig! Neste år kan du bli med, vet du! Stålvilje fins ikke her, men jeg er blitt mye, mye flinkere enn jeg var. Før hadde jeg ikke turt å løpe, hadde vært livredd for å løpe for sakte, se for tjukk ut, måtte gå litt, i det hele tatt. Hardt rammet av prestasjonsangst tidligere! Du kan jo prøve å løpe med vogn, hvis du har lyst? Jeg gjorde aldri det, løp noen turer mens mannen min var hjemme med Mira da hun var baby. De turene ble på maks 30 minutter, for den ungen hylskrek hver gang jeg gikk ut av døra 😉

      • Randi sier:

        ja det er kanskje et mål å være med neste år. har tenkt på det flere ganger. j synes også at det er bedre å løpe uten vogn men har samme problem her, at lille skriker når jeg går ut av døra. men det har blitt litt bedre. de siste 2 turene var på 1 time 🙂 så jeg får bare fortsette og se om jeg klarer å komme i form til neste år. det hadde vært moro! skjønner deg godt, synes heller ikke at det er noe moro når noen ser på når jeg løper…føler meg ganske kvapsete for å bruke det ordet he he he 😉

      • Jeg håper at jeg skal bli litt bitt av basillen, slik at jeg løper neste år også! Ellers er det jo som man sier, det er en tid for alt. Og hvis jeg har skjønt det rett, liker lillegutten din svært godt å være nær mammaen sin 🙂 Ha en nydelig dag 🙂

  12. Vigdis :) sier:

    Kjenner meg igjen jeg også.. Har jobbet som en helt denne uka for å legge om (u)vanene! Klarer jeg, klarer du! Jeg heier på deg 😀

  13. Karianne sier:

    Uff, kjenner meg veldig igjen gitt!! Jeg prøver nå å fokusere på den sunne maten jeg kan spise, som faktisk gjør godt for kroppen. Isteden for å tenke på alt jeg IKKE bør spise. Og så minner jeg meg selv om at cravings går over…. Sånn etterhvert;)
    Så har jeg også begynt på boka «Når mat blir en besettelse», som Silje anbefalte. Vet at jeg til tider bruker mat til mer enn å bli mett, så håper å finne noen gode strategier her.
    Kom over en kommentar fra Øyvind Hammer på VG nett, som bør kunne fungere som et spark i rumpa;) :
    «Det er bare tull at du ikke har viljestyrke. Har du aldri hatt lyst til å rope DRTITTKJERRING e.l til noen uten å ha gjort det? I så fall har du vilhestyrke i bøtter og lass. Saken er at du ikke tar den frem fordi det ikke er viktig nok for deg. Hvis du fikk beskjed om at du kom til å bli alvorlig syk hvis du tok en pils eller spiste en bit grillmat, ville du allikevel ha gjort det? Neppe… Ergo har du viljestyrke, du trenger bare en grunn for å ta den frem. »
    Ikke så dumt sagt det. Dette klarer vi! Ha en strålende helg:)

    • Tusen takk, Karianne, du er god! Men du, hvilken kvinne i dette land bruker mat KUN til å bli mett? Jeg kjenner ingen!

      Morsom den om viljestyrke, han har jo helt rett! Men jeg har nok litt lett for å la signalene om at jeg fyser på noe, overstyre viljen! Ha en nydelig helg du også! HEIA OSS!

  14. thilde sier:

    Hei, måtte le av deg, meg selv og mannen min når du beskriver deg selv som sabotør. Når det virkelig går bra, er det som en psykologisk mekanisme som trår inn og man må må ødelegge litt med en gang. Forstå det den som kan. Jeg er innom siden din nesten daglig, ikke så flink til å kommentere, men liker å følge med.
    Forresten har også mannen min klaget en del over at han er så mett (spiser selvfølgelig LCHF) og jeg tror veldig på dette med å ikke være for mett. Noen dager kan man være skyhøy på energi og andre dager ikke. Har ikke helt funnet nøkkelen enda, men noe kan ligge i mengde mat. Forresten begynner jeg for min del å merke (positiv)langtidseffekt med dette kostholdet. Har spist lavkarbo i 2 år nå.
    Lykke til med sentrumsløpet 🙂

    • Takk for hyggelig kommentar! Du har helt rett, kjenner meg igjen i det med psykologisk mekanisme! Jeg tror også på det med å ikke være for mett, men har altså litt problemer med å få det til hver dag… Hvilke positive langtidseffekter har du fått? Nysgjerrig 🙂 Tusen takk for lykkeønskning!!

  15. Trine RJ sier:

    Tuuusen takk for de tusen hjertene! Jeg tar dem til meg 🙂 ❤

  16. thilde sier:

    Skal filosofere litt rundt dette med langtidseffekt i og med at du lurte. Det er velkjent at det argumenteres med bedre/høyere energi på lavkarbo. Som nevnt tidligere har jeg gått på dette kostholdet i ca 2 år, litt mindre strikt det første året, etter hvert nokså strikt. Jeg har ofte lurt på om det er noe galt med meg (altså sykdom) da jeg alltid har følt mangel på energi og effekten av dette kostholdet hadde først og fremst verdi som vektreduksjon. Jeg har i hele mitt voksne liv sovet middag og har aldri tenkt at det kan bli noe anderledes. Nå etter jul, har jeg faktisk ikke samme behovet lenger, behovet «sklir» liksom over (!) Jeg mener likevel det er sunt med en liten «dupp» av og til og har sovet litt både i dag og i går, men min mann og jeg har holdt med noe absolutt hele tiden, hus, arbeid, hage, beising, turer med vofsen, treningssenter++ og etter trening i kveld, følte jeg meg tross alt sliten. MEN- etter litt mat (og blogglesing)er jeg faktisk ganske grei igjen. Det ville ALDRI ha skjedd for 2-3 år side, jeg ville vært helt utslitt. Må legge til at jeg er over 50 år og det kan ha en betydning at kroppen trenger lenger tid på omstilling+ at man skal selvfølgelig ikke undervurdere at andre ting i hverdagen er lettere; har ikke småbarn lenger.
    Har vel tenkt på noen flere ting, men kommer ikke på det i farten. ha det fint:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s