Å komme i gang med løping – del 2

Noen av oss – jeg er ikke en av disse oss – er født med et helt spesielt løpetalent. Dere skjønner hvem jeg mener? Når jeg tenker på menn og kvinner med et spesielt løpetalent, så tenker jeg først og fremst på sånne langlemmede, lettbente vesener som, uansett hva de putter i seg av sunt eller usunt, plutselig en dag bestemmer seg for å løpe en tur og spretter elegant av gårde og avslutter sin første fem kilometers-runde på under 25 minutter.

Hvis du ikke er en av disse, må du starte din løperkarriere med å fokusere på din løping – ikke deres.

Mange artikler for nybegynnerløpere setter opp program hvor du skal løpe noen minutter sammenhengende, og så lenger og lenger etterhvert. Mange starter for eksempel med å jogge i 100 meter, gå 100 meter og gjenta i så og så lang tid. Dette er selvfølgelig en god metode. Men jeg, som ikke er ekspert, løpecoach eller pt, har herved muligheten til å fortelle hva jeg gjorde. Her er mine tips til å komme i gang med løping, og å løpe opptil 5 kilometer sammenhengende:

*Lag deg en liten treningsdagbok! Skriv ned alle løpeturer, uansett lengde.

Dette har jeg dessverre ikke fulgt opp helt selv, og det angrer jeg på. Det er faktisk interessant å se sin egen utvikling – selv om den går sakte!

*Løp så langt du orker før du må stoppe. Ikke tenk på tempo, bare distanse. Mål gjerne opp distansen med bil eller en gps-klokke.

Jeg kjørte mange kveldsturer med bilen for å måle opp distansen jeg hadde løpt… Jeg løp med pulsklokke, så jeg visste tiden. Men jeg måtte jo også vite distansen! Nå har jeg en fantastisk gps-klokke som gjør det hele for meg (unntatt løpingen).

*Bestem deg for å alltid gjøre det litt bedre enn forrige gang.

De første gangene jeg løp, var begynnelsen av ruta helt lik. Men jeg utvidet den litt for hver gang. Første runde var 2,5k. Deretter løp jeg 3,1 – 3,6 – 4,0 – 4,6 og så 5,0. Jeg hadde to grunnregler:

¤Det var bare lov å jogge – selv om jeg kunne ha gått raskere!

¤Jeg skulle alltid løpe cirka 500 meter lenger enn sist. Hadde det stått mellom liv og død, hadde jeg klart det. Da kunne jeg klare det uansett!

På denne måten økte jeg raskt til å løpe runder på 5 kilometer. Da startet en ny utfordring for meg. Jeg løp den samme runden hver gang i en lang periode, og begynte å fokusere mer på tempo. Det ble et vanskelig prosjekt, for jeg økte tempo totalt sett svært lite, og ble frustrert. Einar prøvde å få meg til å løpe lettere og andre ruter for å variere, men jeg låste meg litt til den ene runden. Til slutt løp han den sammen med meg en gang, og da ble det den raskeste turen. Første runde løp jeg på cirka 34 minutter, sammen løp vi på 31. Først da ble jeg klar for variasjon!

*Fokuser først på lengde, så på tempo.

Det ligger dypt i oss å bli frustrerte over noe så enkelt som at man ikke løper både langt OG raskt. Men ved å fokusere på én ting om gangen, klarer du også å holde fokus på framskrittene dine. Det er enormt viktig.

*Gled deg over fremskrittene du gjør – selv om de er små!

Jeg har hatt noen «demoner.» Det å i det hele tatt løpe over 5 kilometer har vært en av dem. Deretter å løpe 5 kilometer på under 30 minutter. Å løpe 1 mil på under en time. Å løpe i dagslys (!), og å komme opp i fart på mølla. For en som har løpt mye, eller som har et større talent for løping, er dette selvfølgeligheter. Men for meg har dette nesten vært uoverkommelig.

Jeg løper én intervalltrening i uka hvor jeg fokuserer på å komme opp i fart. Å løpe et kort intervall på 14 km/t har vært en utfordring for meg. Jeg løper intervallene i to minutter, og har rett og slett ikke turt å prøve meg på den hastigheten. I dag bestemte jeg meg for å dele dette opp til to ganger ett minutt. Jeg løp ett minutt på 14, hadde ett minutts pause og løp så ett minutt på 14,3. De siste 15 sekundene løp jeg med tårer i øynene. Helt sant.

Jeg datt ikke av mølla. Jeg besvimte ikke. Jeg måtte ikke trykke på stoppknappen. Jeg klarte det! Det, mine damer og herrer, har vært en så stor bøyg for meg at jeg fikk gledestårer i øynene da jeg klarte det!

*Innse gjerne dine begrensninger – men ikke bry deg om de.

Begrensningene våre er stort sett mentale. Det er bare jeg som har vært overbevist om at jeg ikke kunne løpe lenger enn 5 kilometer eller raskere enn 8 km/t på mølla. Ingen andre. Og kroppen min, den er takknemlig for hver løpetur den får, enten det er en kort intervalløkt eller en times tur. Uansett hvor tungt det er å motivere seg til å løpe, eller hvor grusom turen er og hvor sakte det går – så er kroppen lykkelig etterpå.

*Aksepter at det er tungt å komme i gang. Men bestem deg for at du skal det likevel. Du trenger ikke løpe langt eller raskt – bare løp! Og du; ikke la det gå for lenge mellom hver gang, da blir det aldri lettere. Start med to-tre små turer i uka.

Så, den første utfordringen din er å løpe 5 kilometer sammenhengende. Deretter kan du begynne å fokusere på tempo! Og når du en dag er klar for å løpe lenger, så er regelen min nå at på en dag hvor kroppen fungerer fint, så kan du alltid klare en kilometer til!

Del 1 om å komme i gang med løping finner du her!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Løping. Bokmerk permalenken.

25 svar til Å komme i gang med løping – del 2

  1. madeleine sier:

    Veldig bra og motiverende skrevet Cecilie! Jeg skal ta med meg det videre å ikke stoppe for å gå, men sette ned tempoet 🙂
    Jeg husker veldig godt den lykkerusen jeg fikk når jeg jogget 5km i sommer på 28-29 min, ca fire min kortere enn det jeg alltid hadde pleid å jogge på..
    Du får si ifra hvis du er klar for litt intervall eller jogging ute en dag 😀
    PS: så høyt du har kommet opp i fart på intervallene, det er GØY å lese 😀 ❤

    • Hei, søta 🙂 Jeg tenkte på deg i stad – hvordan få deg til å løpe rolig og jevnt… Haha 🙂 Jeg er klar! Skal prøve å løpe en mil en gang i uka, er det en dag det passer for deg, for eksempel?

      • madeleine sier:

        Jeg kan vel alle dager utenom tir og søn tror jeg. Så du kan egentlig velge fritt 🙂 Vi sees vel på TH til mandag og da kan vi jo bli enige. Bare vi løper rolig så kan vel jeg også klare å gjennomføre uten alt for mange pauser 😀
        Ha en flott solsøndag 😉

  2. MaritBE sier:

    Så herlig innlegg 😉 blir glad av å lese ,hehe 😉 Gleder meg til kroppen min blir med meg 😉 hihi

  3. Elisabeth sier:

    Takk for inspirasjon. Var ute på tur langs skogsveien her inne hvor jeg bor. Hadde vintersko med pigger, trodde veien var isete fortsatt. Men det var jo nesten vårlige tilstander hele veien. Og da kom den ugne følelsen i magen, for jeg har lovet meg selv å begynne å jogge når veien er klar til det. Så, da er det vel bare å sette i gang tenker jeg. Godt å lese at det er andre som ikke blir helt fine og fjonge løpere sånn uten videre. At det er en kamp. Som med alt annet nytt, når kroppen skal lære inn nye mønstre. Bare så merkelig at akkurat denne bøygen er så mye drøyere enn alle andre jeg møter:)

    • Hvis det er noen trøst, kjenner jeg meg igjen! Og i starten løp jeg helst på kvelden, slik at det ikke var noen som så at det var meg. Det beste med bøyger, er å overvinne de! Er det noe jeg er blitt flinkere til med åra, så er det det!

  4. Elisabeth sier:

    Jeg skal jogge i dag! Ok, nå er det sagt, og det forplikter meg. Kan ikke komme hit i kveld å ha det ugjort:) Ha en deilig dag

  5. Henriette sier:

    Morsomt at vi er flere som kjører rundt i bil i nattens mulm og mørke og måler opp løyper:)

  6. haukeblikk sier:

    Åssen løpesko bruker du? Jeg har selv skrevet et innlegg om de løpeskoene jeg har prøvd (http://haukeblikk.wordpress.com) siden jeg nå har fått nye løpesko og er frelst! Ellers følger jeg bloggen din, og synes den er veldig fin. Masse nyttig vedrørende LCHF, og også trening^^

    • Mine nyeste sko er Nike Lunarglide 2. Elsker de! Er helt opphengt i Nike… Men synes skoene dine er superkule, jeg så på de også ( i reklamen for Puma som lå i skoesken til mitt siste Nike-kjøp). Gleder meg til å titte inn på bloggen din!

  7. Elisabeth sier:

    Så er det gjort, og fra å starte med hat i hvert skritt gled joggingen over i en jevn strøm av å sette den ene foten foran den andre. Hadde siktet meg inn på ca 2 km, og var bestemt på å ikke bruke intervaller. Og jammen gikk det:) Det dårlige følelsen ble erstattet av mestring, og jeg bestemte meg etterhvert for runden på 4 km. Og det hele endte med at jeg løp sammenhengende 3 km for deretter å avslutte med 1 km gange i «råtten skiløype» i skogen. Jeg er imponert over effekten når jeg endelig tok tak og prøvde seriøst. Og tipsene fra deg hjalp godt. Kroppen klarte det greit, og følelsen etterpå er jo helt nydelig. Når blodet pulserer helt ut i de ytterste cellene og jeg vet at oksygen gir næring over hele kroppen. Det merkes faktisk.
    Det hjalp også å forplikte seg her, å si at jeg skulle gjøre det i dag. Fort gikk det ikke, men det var absolutt til å leve med, og torsdag skal jeg gjenta «suksessen».
    Må nok kjøpe meg noen nye sko, det har mye å si for utfallet tror jeg. Takk for oppmuntring:)

    • Henriette sier:

      Elisabeth; Jammen var det flere som måtte innom å sjekke hvordan det hadde gått med din løpetur! Så flink du var til å gjennomføre, moro at du klarte så mye mere enn målet også!

      Cecilie; det er den grå og rosa jeg har sett på ja..

    • Hurra for deg, Elisabeth! For en fantastisk mestrings-opplevelse du har hatt! Det er deilig å tørre og presse seg litt, og å kjenne at kroppen takler det helt fint! Og du beskriver jo så godt, Elisabeth!

      Da er du forpliktet på torsdag også 🙂 Og gode sko er svært viktig! Viktig for kroppen, og viktig for sjelen (vi damer har en tendens til å ville se litt freshe ut når vi jogger ;)). Takk for hyggelig tilbakemelding til meg 🙂 Ha en nydelig kveld!

  8. Elisabeth sier:

    Takk for tilbakemeldinger, Henriette og Cecilie:) Måtte inn å se på din Garmin, Cecilie. Litt tidlig å ta av sånn veldig kanskje, men det er en del ting som gir inspirasjon til å gjøre dette regelmessing. Godt utstyr er et must, klær som sitter godt og ikke skaper friksjon. Skoene må være gode, og en gps….. mulige det blir en greie jeg må ha. Mine turer vil nok bli mye i skogen, ikke målbart med bil. Og puls har jeg aldri målt. Har bare vært en vanlig mosjonist som har hatt gode perioder iblant. nå kjenner jeg at trening har blitt mer en livsstil, og det inspirerer til å gå videre. Finne ut mer om hvordan kroppen fungerer; har blitt så veldig nysgjerrig på alle dens funksjoner. Alt oppleves så mye sterkere nå, er så mye mer i kontakt med meg selv. Og det er moro:)

  9. Terje sier:

    Dette er min eksakte erfaring også. Fokus på å løpe uten å stoppe er det viktigste. På sikt pleier jeg å ende opp med runder i skogen på 2,5 kilometer hvor jeg løper så fort jeg kan (ikke fort, men en får følge sitt eget løp), og tar tida på runden slik at jeg kan bli bittelitt bedre hver gang. Men for å bygge seg opp til å klare en god lengde (for min del definerer jeg 10 km som en kjempebra lengde), er det jo nødt til å være best å gjøre som deg.

    (og for en utrolig rotete kommentar) 🙂

  10. Tilbaketråkk: Uke 12, økt 2. | Kristins blogg.

  11. Tilbaketråkk: :) | Fristende lavkarbo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s