Om ungdom i aktivitet og foreldre som forbilder

DN aktiv har i dag en sak om at kondisjonen er i fritt fall blant ungdom. Utdrag fra artikkelen er uthevet:

Forskerere ved Gymnastik- och idrottshögskolan i Stockholm har undersøkt kondisjonen hos 265 16-åringar i Sverige, både jenter og gutter. Ungdomene ble testet mens de syklet, og resultaten ble sammenligent med data fra 1987.

– Vi fant ut at dagens 16-åringer har 10 procent dårligere kondisjon sammenlignet med for 20 år siden. Vi tror det er samme tendens hos yngre barn, sier Örjan Ekblom.

Forskjellen utgjør 400 meter når man løper i 12 minutter.

10 prosent og 400 meter er tilsynelatende ikke så høye tall. Men hvis dette fortsetter å forverre seg, så har det faktisk store konsekvenser. Både for enkeltindividets oppfattelse av egen helse, og for det faktiske sykdomsbildet i samfunnet. I artikkelen fremheves det også at dårlig kondisjon henger nøyere sammen med hjertesykdom enn overvekt.

Idrettsforskeren som intervjues både begrunner utviklingen og foreslår en løsning:

… stadig færre leker utendørs. Dagens barn blir også kjørt over alt der de skal, og det blir merkbart, sier han.

Örjan Ekblom mener mye løses med mer og bedre kroppsøving på skolen.

– Det er umulig å få barn til å være veldig aktive på fritiden hvis de ikker vant til det fra skolen. Det er på skolen de må lære at det er gøy å være i aktivitet, og ta dette med seg videre i livet, sier han.

(I og med at jeg er lærer selv, mener jeg ganske mye om det siste, men jeg holder munn foreløpig ;))

I Mat og helse-timene her om dagen hadde elevene, som nå blir 15 år, og jeg en samtale om mat, helse og aktivitet. Jeg spurte elevene: Hvor aktive er dere? Er foreldrene deres aktive? Er det viktig for dere at foreldrene deres er forbilder og er aktive selv?

Gjett hva de svarte? Alle var enige om at det var viktig at foreldrene var forbilder når det gjaldt det å være i aktivitet. De elevene som selv er mye aktive, fortalte at det var foreldrene deres også. De elevene som fortalte at de aldri var i aktivitet, fortalte at foreldrene deres aldri var i aktivitet heller. Og de sistnevnte elevene var aller tydeligst på at foreldrene bør gå foran med et godt eksempel. Tenk det, selv når ungdommene er 15 år, så har vi et ansvar for hva vi lærer de gjennom våre handlinger.

Gym er vel og bra, og jeg vil gjerne ha mer gym inn i skolen. MEN foreldrene må da også ha et ansvar? (Og dermed skjønner alle hva jeg mener om punktet lenger opp ;)).

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Barns kosthold, Generell helse. Bokmerk permalenken.

4 svar til Om ungdom i aktivitet og foreldre som forbilder

  1. Nikoline sier:

    Hei!

    Hvis du er opptatt av forskning på barn og fysisk aktivitet anbefaler jeg deg å se på arbeidet til Geir Kåre Resaland. Han har gjort en nokså stor studie på en barneskole i Sogndal. Han fikk skolen med på å innføre 1 times fysisk aktivitet hver dag i et helt skoleår. Han konkluderer ikke bare med at barna ble mer normalvektige og kom i bedre form, men også med at de ble bedre i de andre skolefagene som matte og norsk! Sjekk ut linken under. Nederst på siden kan du klikke deg videre til Resalands doktoravhandling.

    http://www.nih.no/templates/page____8824.aspx

  2. hannem sier:

    Er enig med deg i at dette ikke bare er skolens ansvar. (Er både lærer og mamma.) Jeg er heller ikke imponert over innholdet i kr.øvinga, jeg synes det er blitt for mye alvor og for lite fokus på å gi ungene glede ved å være i aktivitet. (Der mener jeg kunnskapsløftet har bidratt negativt.) For mye ballspill og friidrett gjør at de ungene som sliter bare opplever flere nederlag. (Har ei jente som sliter med utmattelse bl.a., og hun opplever kroppsøvinga som bare noe negativt, men den yngste har nok en annen, mer positiv opplevelse.) Kanskje er undervisninga for lite tilpassa den enkeltes behov, eller kan det være at gymlærere er mer fokusert på idrett og prestasjoner enn på å skape glød og interesse for fysisk aktivitet? Når jeg leser målene for u-trinnet, synes jeg det er for lite variasjon og for mye prestasjon!

    • Amen! Er selv gymlærer i ungdomsskolen, og synes det er vanskelig. Alt fokus på mål i stedet for innlæring, lek og glede. Evig problem at mange «glemmer gymtøy» i stedet for at vi kan fokusere mer på alternativ. Har diskutert dette mye den siste uka. Colting skriver et avsnitt om det i boka si, hvordan gymmen ødelegger barns naturlige løpeglede…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s